I en ideell verden med 100 prosent ressursutnyttelse, ville dermed dagens totale fosforutslipp fra norsk avløpssektor kunne ha dekt rundt 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.

1 480 tonn fosfor fra norsk avløpssektor

For 2020 er totale utslipp fra norsk avløpssektor beregnet til 1480 tonn fosfor, tilsvarende 0.27 kilo per innbygger. Dette fordeler seg på 1020 tonn fra kommunale avløpsanlegg (≥ 50 pe), 150 tonn fra lekkasjer og 310 tonn fra små, i hovedsak separate, avløpsanlegg (septik m.m.).

0

Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2018 ble tilført 15 600 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I en ideell verden med 100 prosent ressursutnyttelse, ville dermed dagens totale fosforutslipp fra norsk avløpssektor kunne ha dekt rundt 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.

Totalt utslipp av fosfor (tonn TOT-P) og utslipp per tilknyttet innbygger (kg/innbygger) for ulike kyststrekninger. 2020

66 prosent renseeffekt for fosfor

Renseeffekten på norske avløpsanlegg av størrelsesorden 50 personekvivalenter (pe) eller større, er i snitt beregnet til 66 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet, såkalt følsomt område for utslipp med tilhørende nedbørsfelt, og hvor rensekravene er strengere og resipient kapasiteten dårligere ovenfor ytterligere kloakk- og avløpsforurensninger. For følsomt område ligger renseeffekten i snitt på 92 prosent.

64 prosent tilknyttet anlegg med høygradig rensing

I 2020 var i overkant av 64 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er omtrent på nivå med året før.

Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

Videre var 21 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 2 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 13 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing.

De fleste større norske byer og kommuner har normalt et eller flere større renseanlegg som behandler avløpsvannet fra tilhørende innbyggere, eller alternativt har overføringsledninger for spillvann til nabobyens renseanlegg.

Økning i fornyelsen av spillvannsnettet

Det ligger nærmere 39 100 kilometer med kommunalt spillvannsledninger i bakken som til enhver tid mottar avløpsvann fra norske hjem og leder det ned til renseanleggene. Disse ble i 2020 fornyet med cirka 0,85 prosent, en økning i fornyelsen på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Legging av nytt spillvannsnett (forlengelse av eksisterende nett) lå til sammenligning på 0,91 prosent, altså noe høyere enn fornyelsen det året.

7000 kilometer med fellessystem

Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 000 kilometer i 2020, mens den separate delen er på 32 000 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 19 500 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 58 500 kilometer med kommunale avløpsledninger.