Med 85 000 kvadratmeter store haller og dype bassenger i fjellet under Ekebergåsen kan Bekkelaget Renseanlegg kunne regnes som et av hovedstadens underverker. Med imponerende dimensjoner og ryddig plassert teknisk utstyr gir anlegget et monumentalt og rent inntrykk. Kanskje filmbransjen ser nærmere på muligheten for å spille inn actionscener her?
Nylig kunne man innvie et nytt renseanlegg, som bygger på samme renseprinsipper, bygget over samme lest og vegg i vegg med de eksisterende, og som sømløst øker anleggets kapasitet fra 300 000 til 600 000 personekvivalenter.
I gamle dager lå renseanlegget utendørs, like ved fjorden og rett i nabolaget til det fasjonable villastrøket og hytteområdet på sydsiden av fjorden. Både utseende og lukt fra anlegget var ofte til irritasjon for både sommergjester og eiendomsbesittere.
Forlengst er det gamle anlegget visket ut og det nye er skjøvet godt inn under fjellet, med administrasjon og kontrollsenter i bygg i dagslys under Mosseveien. Sommeridyllen omkring Ormøya er som før.
– Vi har praktisk talt ingen klager på lukt fra nabolaget. Det er vi stolte av, det har ikke bare å gjøre med at vi ligger inne i fjellet, men også at prosesslufta renses før utslipp, sier Helge Eliassen, sjefingeniør ved driftsavdelingen til Vann- og avløpsetaten, i det vi beveger oss innover i fjellets dyp.
Rask omstilling
Det unike med Bekkelaget Renseanlegg ligger i dets evne til hurtig omstilling av renseprosessen. Spillvannet kommer fra en stor underjordisk tunnel, også kjent som Midgardsormen, som i tillegg til kloakk også sluker overvann fra sentrum av hovedstaden. Derfor vil det i perioder med stor nedbør ankomme langt tynnere kloakk enn det som kommer på det jevne. Når dette skjer legges en del av anlegget om til kjemisk rensing, mens resten av anlegget går på maks kapasitet. Midgardsormen har forøvrig stor plass til kloakk, om nødvendig kan man holde tilbake all kloakk i 24 timer.
– Anlegget er bygget for nettopp hurtig omstilling med tanke på VA systemets beskaffenhet. I korte, intense perioder kommer en god del overvann. For å ta hånd om alt dette og ikke la det gå ut i fjorden slukes det av Midgardsormen. Etter perioder med ekstrem nedbør og når magen til ormen er full, tar vi toppene med kun kjemisk felling. Etter utvidelsen av anlegget vil dette kunne bli sjeldnere enn før, siden kapasiteten til anlegget totalt sett har økt, forteller sjefingeniør Eliassen.
De intense periodene går imidlertid ikke ut over anleggets evne til å innfri rensekravene.
– Vi har som mange andre et krav om 70 % rensing av nitrogen på årsbasis, noe vi innfrir med god margin med det nye anlegget i drift. Vår ambisjon er naturligvis å yte best mulig rensing uansett forhold, understreker Eliassen.
Stor kapasitet
Den nye delen av renseanlegget er bygget nøyaktig over samme lest som det eksisterende, men utstyret som driver prosessene er mer moderne. I det nye anlegget starter det hele ved at en rekke store dykkpumper løfter kloakken opp en etasje til et basseng der tre arkimedes skruepumper, hver med kapasitet på 1500 liter i minuttet, skyver spillvannet videre til første trinn, der grovrask, sand og fett fanges opp. Det fjernede fettet går til biogassproduksjon og sand vaskes rent og går til gjenbruk.
Deretter går vannet til en rekke lange bassenger, også kalt sedimentering, der det flyter sakte gjennom og slam får tid til å falle til bunns. Når det som nevnt kommer ekstreme vannmengder gjennom Midgardsormen, kan man velge å starte dosering av fellingskjemikalier. Sedimenteringbassengene har dermed en ekstra funksjon i form av kjemisk felling der det lages mer slam enn normalt. Vannfraksjonen som renses på denne måten ledes utenom biofilterne og går til utslipp.
– Anlegget er i dag utvidet og dimensjonert slik at kjemisk felling blir sjeldnere enn før. I hele sommer har anlegget gått uten behov for kjemisk felling, men på høsten og gjennom vinteren regner vi med at det vil komme perioder med mye nedbør. Driftspersonalet følger med på nedbørsdata og anstrenger seg for å rense så effektivt som mulig, forteller Eliassen.
Aktiv slam
Etter forsedimenteringen går vannet videre til det biologiske trinnet, som fjerner nitrogen og organisk stoff. Trinnet består av to bassenger i serie, som inneholder konsentrerte naturlige bakteriekulturer. I det første bassenget er det god omrøring og her konsumerer bakteriene organisk materiale og danner nitrogen (N2 gass). I basseng nummer 2 tilsettes det luft og ammonium omdannes til nitrat, samt at det resterende organiske materialet spises opp av bakteriene. En andel av det nitrifiserte avløpsvannet pumpes tilbake til innløpet. Den høye konsentrasjonen av bakterier er bygget opp over tid, og er dessuten oppnådd ved at stor del av bakteriene fra ettersedimenteringen sendes tilbake til basseng nr 1.
Med returen av bakteriene og slammet oppnår man to ting. Bakteriene får tid til å bygge seg opp til å bli unike «kulturer» av bakterier. På fagspråket kalles dette aktiv slam. Det er også slik at bakteriene i de to bassengene over tid danner ulike typer. Ved å sende bakterie fra trinn nr 2. to tilbake til første trinn oppnår man enda bedre rensing enn om man hadde bare ett trinn. Oppholdstiden for vannet er 24 timer og foregår i 8 parallelle identiske reaktorer.
– Dette er saktevoksende bakterier som er spesialiserte «husdyr» som både renser nitrogen og spiser opp organisk stoff. Resultatet blir effektivt renset vann og slam, der slammet egentlig er bakterierester, forklarer Eliassen.
Gass
Det rensede vannet fra biobassengene går deretter til ettersedimentering der man skiller ut slam og vannet går videre til dype mediefiltre. Her ligger det sand i dype kolonner, som vannet går gjennom og som stanser svevepartikler og eventuelle slamrester. Filterne spyles hele tiden rene og spylevannet går tilbake til innløpet.
Det rensede vannet ledes til 50 meters dyp i sjøen. Forskere fra Niva har sett at tilførselen av ferskvann til dypet bidrar til sirkulasjon og bedre naturlig livsmiljø i indre Oslofjord.
Slammet fra biofilterne og sedimenteringen går videre til fortykking og sentrifugering, og videre til gassproduksjon der spesialbakterier uten oksygentilgang lager metan, årlig ca 2 millioner kubikkmeter. Gassen renses og samles opp og brukes i dag til å drive ca 60 kollektivbusser og renovasjonsbiler i Oslo. Etter gassproduksjon og stabilisering blir slamrestene sentrifugert og deretter brukt i landbruk. Under produksjon av metan må slammet varmes opp til 55 grader for å hygieniseres, men etter metanpoduksjon gjenvinnes varmen med varmepumper og denne varmen brukes til oppvarming av slammet.
– Renseeffekten etter ombyggingen ligger så langt an til svært gode resultatet. Fjerning av fosfor ligger i dag på 95 % og reduksjonen av nitrogen ligger på 80 %, som er 10 % over årlig middelkrav, mens organisk materiale fjernes med over 95% målt som biologisk oksygenforbruk BOF, forteller Helge Eliassen, sjefingeniør ved driftsavdelingen til Vann- og avløpsetaten.
Hele ombyggingen og utvidelsen med tvillinganlegget var beregnet til 2,74 milliarder, og man klarte å komme i mål ca 390 millioner under budsjett!
Last ned flytskjema over dagens aktiv slam prosess
HISTORIKK: Fra mekanisk til biologisk
I 1846 ble Oslos første kloakkledning lagt, fra Youngstorget til Akerselva. Fram mot 1900 ble det lagt kloakkledninger i en rekke av byens gater. Avløpsvannet gikk ubehandlet ut i fjorden og skapte etterhvert et omfattende forurensningsproblem. Under diskusjonene om innføring av vannklosetter var rensing av avløpsvann et aktuelt spørsmål, og i 1909 vedtok bystyret å la bygge en stor septiktank på Skarpsno og i denne forbindelse sette opp et mekanisk renseanlegg av typen den riensche skive på Filipstad. (se bilde under) I årene som fulgte ble det bygget flere små mekaniske renseanlegg.
På 1930-tallet ble septiktanken på Skarpsno erstattet med et biologisk renseanlegg med god renseeffekt. PÅ samme tid ble det bygget et stort biologisk anlegg ved Akershus festning. Renseeffekten var lavere enn på Skarpsno. Anlegget tok bort ca 30 % av forurensningen før avløpet ble sluppet ut ved Vippetangen.
Renseanlegget på Bekkelaget sto ferdig i 1963. Tyve år etter ble det på interkommunal basis bygget et stort anlegg i Asker, Veas Renseanlegg. Etter 1983 har alt avløpsvann fra Oslo blitt delt mellom disse to anleggene.
