Mer styrtregn og tettere bebyggelse i byene gjør at avløpssystemene blir overbelastet, og risikoen for oversvømmelse øker. Det fører igjen til kostbare skader på bygg og infrastruktur.
– En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir bedre sikring mot oversvømmelse, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i Sintef.
I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak.
– Men man må være forberedt på å møte mange praktiske utfordringer på veien, advarer forskeren.
Klimatilpasning av nytt helse- og velferdssenter i Klæbu, hvor bekkeåpning ble vurdert, var utgangspunktet da Sintef og Trondheim kommune samlet sine erfaringer i en praktisk veiledning til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.
Viktig å få med alle fra start
Åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med for eksempel boligbygging og infrastruktur i tettbebygde områder. I tillegg er det ekstra utfordrende å få åpnet en bekk der flere grunneiere er involvert.
– Da Ilabekken i Trondheim ble åpnet, var nødvendig areal for bekkeåpning i all hovedsak eid av kommunen, og det gjorde beslutningsprosessen ganske ukomplisert. Men man kan ikke ta for gitt at private grunneiere ønsker å åpne en bekk hvis det kommer i konflikt med deres egne utbyggingsplaner, sier Jøran Solli, klimakoordinator i Trondheim kommune.
Da er det avgjørende å få grunneierne og de som bor i området til å se gevinstene, i tillegg til sikring mot oversvømmelse og flom, ved å åpne bekken.
– En åpen bekk i nabolaget kan gjøre området mer attraktivt for boligkjøpere, og dermed også komme utbyggere og grunneiere til gode, påpeker Solli.
De som bor i området bør involveres i prosessen så tidlig som mulig, det vil si så snart kommunen har besluttet at de ønsker å åpne bekken og arbeidet med reguleringsplanen starter.
Mange fagmiljøer må samarbeide
Den praktiske gjennomføringen krever også god planlegging og koordinering mellom ulike fagmiljøer.
– Et av de viktigste kriteriet for å lykkes, er å involvere mange fagavdelinger i kommunen fra start, sier Solli.
Fagressursene i kommunen innen klima, natur og miljø, park og anlegg, vann og avløp og de som skal drifte anleggene, må være med i planleggingen. Man må for eksempel legge til rette for vedlikehold og søppelplukking, og ha en plan for å hindre forurensning av bekken.
Med veilederen oppsummerer Sintef og Trondheim kommune tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy. Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.
