– Flere områder av Oslofjorden tilføres altfor mye nitrogen. Det kommer hovedsakelig fra jordbruk og avløp i Norge, og ikke med kyststrømmen fra andre land, slik man tidligere har trodd, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
En rapport fra Niva og Havforskningsinstituttet, som er laget som en oppfølging av regjeringens Oslofjordplan, viser at det er flere alvorlige eller akutte problemområder i Ytre Oslofjord hvor utslippene må reduseres. Det har vært en femdobling av nitrogentilførselen til Ytre Oslofjord siden førindustriell tid. Siden tidlig 90-tall har det vært en tydelig økning på henholdsvis 19 og 30 prosent fra jordbruk og avløp.
– Nitrogentilførselene bidrar til uønsket høy algevekst i fjorden, og inngår i en uheldig forurensningsmiks sammen med fosfor, jordpartikler og organisk materiale. Mot de sistnevnte forurensningene har vi allerede satt i verk endel tiltak, men mer må til, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Alvorlig faresignal
Målinger og beregninger viser at den forurensingen av fjorden som stammer fra nitrogen kommer fra aktiviteter i Norge, via vassdrag og som direkte utslipp til kysten. Kyststrømmen fra Danmark, Sverige og Tyskland tilfører mye mindre nitrogen enn man tidligere har trodd.
– Det er faktisk slik at kyststrømmen fra disse landene fortynner nitrogenet i Oslofjordvannet. Dette skyldes at de andre landene i større grad enn Norge renser vannet sitt for nitrogen, sier Ellen Hambro.
Rapporten beskriver tydelige negative effekter av overgjødsling med nitrogen og andre næringsstoffer, ved at det dannes trådformede grønnalger som kveler sukkertare og ålegress. Sukkertareskoger og ålegressenger er viktige oppvekstområder for fisk og annet dyreliv. Dette har medvirket til kollaps i torskebestanden. Når planter og dyr dør og faller ned på fjordbunnen råtner de, og forbruker oksygen. Sammen med tidligere industriutslipp gjør dette at flere innelukkede områder, som for eksempel Frierfjorden, Drammensfjorden og Iddefjorden, har oksygensvinn i bunnvannet. Når oksygenet forsvinner helt, dør eller flykter også alle dyr som lever på bunnen. Nå ser man oksygensvinn også i nye områder.
– At det er for lite oksygen også i åpne områder som i Breiangen sør for Hurumlandet er helt ny kunnskap, og et meget alvorlig faresignal. Det betyr at vi ikke bare har et problem i sidefjordene, men også regionalt i store deler av Ytre Oslofjord, sier Hambro.
Hvordan rapporten følges opp
Både den nylig fremlagte Oslofjordplanen, og to regionale vannforvaltningsplane som nå revideres, inneholder en samlet virkemiddelpakke for å redusere forurensningene til Ytre Oslofjord fra avløp, jordbruk og industri.
– Rapporten som nå er kommet viser hvor viktig det er med tiltak mot overgjødsling. Den vil være et viktig verktøy for ulike sektormyndigheter, som sammen jobber for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Hambro.
Miljødirektoratet og statsforvalteren er forurensningsmyndigheter for industri og avløp, og vil følge opp tiltak innenfor disse områdene. Rapporten gir viktig kunnskap i et pågående arbeid med å revidere tillatelser som gis til renseanlegg etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har bedt statsforvalterne om å sikre bedre oppsamling og rensing av organisk materiale og næringssalter i kommunalt avløpsvann, og at regelverket i større grad etterleves.
– For utslipp til Oslofjorden er det særlig viktig å vurdere muligheter for raskere gjennomføring av disse tiltakene og behov for utvidete rensekrav, som krav til nitrogenrensing, av hensyn til overgjødslingssituasjonen i fjorden, sier Hambro.
Hun viser til at det i Indre Oslofjord renses for både fosfor og nitrogen, mens det i Ytre Oslofjord kun renses for fosfor.
Skjerpede krav vurderes
Ett av flere tiltak som skal utredes i jordbruket er om det skal settes et tak på spredning av nitrogen fra husdyrgjødsel på vestsiden av Oslofjorden, slik det allerede er gjort i noen områder på østsiden. Statsforvalteren skal også utarbeide regionale forskrifter som bidrar til å redusere tilførsler av jordpartikler, nitrogen og fosfor fra åkerarealer til Oslofjorden.
– Det er viktig å få på plass regionale forskrifter som regulerer avrenning av nitrogen fra jordbruket. I tillegg bør kravene skjerpes til når og hvor mye gjødsel som kan spres, slik vi tidligere har foreslått i form av en endring i gjødselvareforskriften, sier Ellen Hambro.
