Mellom Nesoddtangen og Huk går det en undersjøisk rygg med dybder rundt 50 meter. Dette utgjør en terskel som holder dypvannet i Bunnefjorden adskilt fra vannet i resten av Indre Oslofjord. Bunnefjorden er altså en såkalt terskelfjord.
– Vannet under terskeldyp tilføres bare oksygen når det kommer inn nytt dypvann. I februar var vannet under 70 meter nesten oksygenfritt. Det hadde vært dypvannsfornyelse allerede i Vestfjorden ved dette tidspunktet, så forholdene lå til rette for dypvannsfornyelse også i Bunnefjorden, forklarer NIVA-forsker André Staalstrøm.
Flykter ved lavere oksygenkonsentrasjoner
Alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene, som for eksempel fisk, fra området. Forekomsten av reker i fjorden er for eksempel begrenset til områder hvor oksygenkonsentrasjonen er over 1 ml/l. Torsk har høyere krav enn reker.
Den 13. april i år ble det oppdaget at det hadde vært en fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden, og det var oksygenrikt vann helt ned til bunn.
Det går frem i toktrapportene fra miljøovervåkningen i Indre Oslofjord, som NIVA utfører på oppdrag for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord.
– Med hyppigere dypvannsfornyelser vil oksygenforholdene i Bunnefjorden bli bedre, sier Staalstrøm.
Kun korte perioder med oksygenfritt vann?
I et modellarbeid fra 2017 ble det beregnet at hvis utslippet til Nordre Follo renseanlegg ble flyttet ned på dypet i Bunnefjorden, ville det gi en betydelig forbedring av oksygenforholdene i Bunnefjordens dypvann. Istedenfor oksygenfrie vannmasser i perioder på flere år, ville det kun være perioder kortere enn et år med oksygenfritt vann.
– Siden januar i år har Nordre Follo renseanlegg sluppet ut mer en 1,2 millioner m³ renset avløpsvann. Dette betyr at det i snitt har blitt sluppet ut 148 liter per sekund med ferskvann, som har positiv oppdrift. Når dette vannet stiger oppover i vannmassen fra utslippsdypet, blandes det med vannet omkring og drar også dette med seg oppover. På denne måten øker den vertikale blandingen i bassenget, sier Staalstrøm.
Effekten av det nye utslippet kan derfor ha vært tungen på vektskålen som har gitt dypvannsfornyelse i bunnvannet etter kun to år.
Kilde: Niva
