Movar har nylig fått behandlet sin søknad om ny utslippstillatelse for nye Fuglevik renseanlegg, og har fått strengere krav enn hva man har søkt om. Nå har man klaget på utslippstillatelsen, som blant annet innebærer nitrogenrensing, noe man ikke hadde regnet med.
Til Moss Avis antyder nylig leder for Movar, Johnny Sundby at rensekravet fra statsforvalteren ikke er nok faktabasert og at det er mer bærekraftig å la være å nitrogenrense.
– Om statsforvalteren kan dokumentere at nitrogenrensing vil ha en stor verdi, bøyer vi oss naturligvis, men en uavhengig undersøkelse vi har fått utført viser god økologisk tilstand ved utslippspunktet utenfor renseanlegget i Fuglevik. Og vi kan om ønskelig føre avløpsrørene enda lenger ut i fjorden, sier Sundby som også trekker fram at et nitrogenrenseanlegg vil kreve mye CO2 både å bygge og drifte.
– Selv uten nitrogenfjerning på Fuglevik blir rensingen med våre oppgraderingsplaner vesentlig bedre enn i dag. Blant annet for fosfor og organisk stoff, noe som er nevnt særskilt i en rapport om kysttorsken. Vi ønsker dessuten å holde avgiftstrykket på innbyggerne på et akseptabelt nivå. Om vi skal kreve inn 1000 kroner ekstra pr. husstand årlig – slik en 500 millioner kroners investering vil kreve – så tror vi at disse pengene kunne gitt en langt større miljøeffekt om vi heller brukte pengene på eksempelvis fornyelse av ledningsnettet i mossedistriktet. Slike tiltak må derimot prioriteres ned om vi må etablere et nitrogenrenseanlegg, sier Sundby.
Sundby viser til at Larvik nylig har fått ny utslippskonsesjon av statsforvalteren i Vestfold og Telemark der det ikke er krav om nitrogenrensing. Sundby viser til at også Halden, Sandefjord og Kristiansand slipper nitrogenrensing.
– Og Horten, som er i dialog om en ny konsesjon, skal ha fått signaler om at de ikke vil få strengere krav enn Larvik. Heller ikke i inne i Frogn, ved Drøbak, kreves det nitrogenrensing, sier Sundby, som hevder at nitrogenrensekravet kom uventet og helt på tampen etter to års dialog med statsforvalteren om rensekravene som Movar skal forholde seg til fra 2026 til 2056.
– Om kunnskap viser at nitrogenrensing i sum har en positiv miljøeffekt, skal vi ikke lenger motsette oss å oppfylle dette kravet. Men vi synes at vi skylder innbyggerne å kreve en god, faglig og fullstendig vurdering før vi bruker så mye av innbyggernes penger på tiltaket, oppsummerer Sundby.
I forbindelse med klagen har Statsforvalteren i en pressemelding nylig orientert om hvorfor man har stilt strengere krav til rensing fra Fuglevik enn hva Movar har søkt om. I sin pressemelding viser man til at Movar kun har søkt om forskriftens minstekrav, blant annet 90 % reduksjon av fosfor, noe som er den samme rensegraden som Fuglevik i dag har.
Statsforvalteren mener at det man har søkt om ville medført at renseeffekten på det nye anlegget ville vært uendret. Man viser også til at en forventet befolkningsvekst frem mot 2056 vil gi en økt mengde avløpsvann til renseanlegget, og siden man ikke har søkt om høyere rensing for fosfor og nitrogen enn dagens krav, vil en befolkningsvekst dermed medføre økte utslipp til Ytre Oslofjord, i samme takt som avløpsstrømmen inn til renseanlegget vil øke.
Hovedargumentet til Statsforvalteren er at man er bekymret for at fjorden ikke vil tåle en slik økning i utslipp. Man peker også på at en bedre rensing av både fosfor, nitrogen og organisk stoff enn det man har søkt om både er økonomisk og teknisk mulig og allerede praktiseres i Indre Oslofjord. Man viser til at det i dag bygges renseanlegg som vil fjerne 98 % fosfor, og som har langt bedre rensing av organisk stoff og nitrogen enn det Movar har som krav i dag og som anlegget har søkt om videreføring av.
Statsforvalteren peker videre i sin pressemelding på at renseanleggene i Midtre og Ytre Oslofjord er gamle og overbelastede og trenger oppgradering. Dette er renseanlegg som i dag bare har kjemisk rensing og som i hovedsak renser fosfor. Man viser dessuten til at strengere rensekrav til renseanleggene i Indre Oslofjord i flere år nettopp har bedret havmiljøet der de siste årene, til tross for økt befolkningsvekst.
– Utviklingen har ikke vært tilsvarende positiv i Ytre Oslofjord, snarere tvert imot. Det er også nylig publisert en rapport om kysttorsken i Oslofjorden. Denne rapporten peker på økte tilførsler av næringsstoffer som en av årsakene til redusert torskebestand. Vi ser forøvrig ikke bort fra at også Sarpsborg og Fredrikstad også vil måtte rense nitrogen, sier seksjonssjef Hilde Sundt Skålevåg hos Statsforvalteren for Oslo og Viken til VANytt.
Movar søkte om forurensningsforskriftens minste krav til rensing av avløpsvann som skal slippet ut i et såkalt følsomt område, dette er 90 % reduksjon av fosfor, minst 70 % reduksjon av BOF5 eller at utslippskonsentrasjonen ikke overstiger 25 mg O2/l ved utslipp og reduksjon av minst 75 % KOFCR eller at utslippskonsentrasjonen ikke overstiger 125 mg O2/l utslipp.
Movar opplyser imidlertid at man underveis har akseptert Statsforvalterens skjerpende krav på alle parametere, foruten nitrogen.
– Vi ønsker å rense minst 93% fosfor og 85% organisk stoff i det nye anlegget, noe langt strengere enn andre utslippstillatelser gitt i ytre Oslofjord, men vi mener fortsatt av nitrogenrensing ikke er nødvendig, sier Sundby i en kommentar til VANytt.
Sundt opplyser til VANytt at man har mottatt klagen, og at man vil gå gjennom det faglige grunnlaget og treffe en beslutning. Hvis Statsforvalteren opprettholder kravene vil saken bli sendt til Miljødirektoratet for klagesaksbehandling. Miljødirektoratets avgjørelser i klagesaker vil eventuelt gi føringer for framtidige behandlinger av søknader om utslippstillatelse fra for eksempel Sarpsborg og Fredrikstad kommuner.
VANytt har henvendt seg til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark med spørsmål om hva som kan bli kravene til renseanlegget i Horten, som har utslipp til samme fjordmiljø. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark opplyser i en e-post at man pr i dag ikke har stilt krav som er strengere enn forskriftskravene for utslipp av kommunalt avløpsvann.
– Vi kan ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan bli satt strengere rensekrav for utslipp av kommunalt avløpsvann der resipientvurderinger tilsier at det er nødvendig for å forbedre miljøtilstanden. Anlegget til Movar får stor kapasitet, 190 000 pe. I vårt fylke er det kun Tønsberg med 215 000 pe som er sammenlignbar. Tønsberg renseanlegg har en tillatelse fra 2017, sier fagsjef Siv Hege Wang Grøvo ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
