Da Ski og Oppegård kommuner for to år siden fusjonerte var det store forskjell på hvor mye vann som forsvant mellom vannverk og bolig. Gamle rør og dysfunksjonelle koblinger førte til at 18 % av vannet i Ski ble borte før det kom frem til forbrukerne, i Oppegård hele 53,3 % (2019).
Etter sammenslåingen til Nordre Follo kommune har man samlet sine ressurser i en slagkraftig VA-enhet. En av setningene på tavla har vært å få kontroll med vanntapet. Tidlig opprettet man et lekkasjelytteteam og to graveteam som har vist seg å være rene blodhundene etter å finne lekkasjer og sørge for at rørene blir tettet.
Arbeidet med å redusere lekkasjene har gitt resultater.
– Vi venter fortsatt på tallene for forbruk til forbruker, men vi har gjennomgått levert vannmengde og dette er lovende. Oppegård har ligget stabilt på cirka 9600 kubikk i døgnet, i både 2017, 2018 og 2019. Mens det i 2020, med fokus på lekkasjesøk og tetting, samt at vi har tatt i bruk funksjoner i driftsovervåkningen i Ski i Oppegård-systemet, har døgnforbruket gått ned til 8900 kubikk. Dermed har vi redusert vannlekkasjene med over 630 kubikk i døgnet, forklarer Mats Prytz Halvorsrud, sier produksjonsplanlegger ved Vann og avløp/Tekniske anlegg i Nordre Follo kommune.
630 kubikk tilsvarer årsforbruket til 4000 personer.
Det totale vannforbruket i Oppegård ble dermed redusert med 6,6 prosent i fjor sammenlignet med de tidligere. I 2019 forsvant 2200 kubikk i døgnet før det nådde fram til abonnentene. I 2020 forsvant bare 1600 kubikk vann borte på veien, en reduksjon på nesten 30 prosent.
– Tallene viser at vi har snudd negativ trend til positiv. Vi har et mål i 2021 for Oppegård-sonen om å få ned døgnforbruket til 8000 kubikk. Det vil si en lekkasje på cirka 24 prosent, sier Halvorsrud.
I fjor klarte kommunens medarbeidere å få ned det totale svinnet til 24 prosent. Målet for dette året er å holde seg der, men på sikt vil man lenger ned.
– 2020 var et krevende år i en ny kommune, med dobbelt så mange kollegaer. Men disse tallene viser hvor godt samarbeidet har fungert på tvers av de to gamle kommunene, slår Prytz Halvorsrud fast.
Fra neste uke tar man dessuten bruk et program som heter Water Alert for å bli varslet om vannlekkasjer, også de minste lekkasjene, så heretter vil alarmen gå også nattestid når vannet går.
Det nye vannmålerprosjekt ble satt i gang i november og er snart i fill drift. Programmet Water Alert og er levert av Volue (Powel).
– Her henter de sanntidsdata ut fra hver sone, og kjører en intelligent algoritme som vil oppdage alle avvik på nattforbruket. Ved avvik vil våre vakter få alarm på at for eksempel sone 203 har et høyere avvik en normalt. Da kan de enkelt logge seg inn med telefon og få full oversikt på tilstanden, forklarer Prytz Halvorsrud.
I alt er Nordre Follo delt inn i 42 soner som overvåkes på denne måten.
– Vi leser av hvor mye som går inn i sonen, og tar beslutning gjennom en algoritme basert på industri og befolkningsvekst i sonen, samt variasjoner i nattforbruket de siste ti årene som da eventuelt gir en alarm ut til vaktene, slik at de vet hvor de skal lete. Erfaring fra andre kommuner er at algoritmen «lærer» seg vannmengde og trykket til en sone, samt at den bruker erfaringstall som gjør at det slår ut en alarm med forventet mengde lekkasje i hver sone.
Ved siden av innføringen av Water Alert, er visjonen at det skal installeres fjernavleste målere i hele Nordre Follo kommune.
– Da vil vi få full oversikt over forbruk per sone, som sammenlignes med faktisk forbruk. Dermed vil vi kunne få en alarm med én gang en sone har et avvik på noen få kubikk. Dette vil hjelpe oss med å finne alle de små lekkasjene. Ofte er lekkasjer under én liter i sekund vanskelig å se på sanntidsdata fra sonene, når vi ikke kan sammenligne med solgt forbruk ut, avslutter Mats Prytz Halvorsrud, sier produksjonsplanlegger ved Vann og avløp/Tekniske anlegg i Nordre Follo kommune.
