Helt siden den tre kilometer lange tunellen fra Nordre Follo RA til Bunnefjorden ble etablert under Svartskogfjellet har det vært klart at en god del vann fra terreng lekker inn. Ikke minst har fastboende merket at nivået i brønnene har sunket etter at tunellen kom.
– Det kan dreie seg om opp mot 200 kubikkmeter pr time, gjerne i forbindelse med nedbør. Om vinteren er det nær null, forteller Bjørn Hånde, leder for Nordre Follo Renseanlegg, som nå velger å installere vannmåler på ledningen som skal sørge for utslipp av renset avløpsvann til dypet av Bunnefjorden.
Friskere fjord
En gang i tiden var det ikke uvanlig å legge utslipp så langt ut og så dypt som mulig for å skjule og fortynne «kloakk». I dag er målsettingen det motsatte, ved å levere et fullrenset avløpsvann til en forurenset fjord ønsker man å skape bevegelse i vannmassene. Man har sett gode resultater av dette ved Bekkelaget RA, og både forskere fra Niva og Nordre Follo kommune er interessert i å følge utviklingen blir over tid.
– Med endret klima vet vi ikke hvor mye vann som lekker inn, men måleren vil fortelle alt, og sørge for å gi oss erfaringer med dette. Dessuten gir den oss både temperatur og ledningsevne, som også vil fortelle oss en del, understreker Hånde, som legger til at Nordre Follo Renseanlegg har topp resultater når det gjelder renseeffekt.
Overvann på toppen
Det lekker også inn overvann til det kommunale avløpsnettet, og derfor vil renseanlegget i perioder motta og levere mer renset vann enn normalt. Dette vil også medføre mer vann i ledningen og ut i Bunnefjorden.
– Under kraftig nedbør kan vannmengden inn til renseanlegget bli tre ganger så stor. Innlekking av tunellen kommer dermed på toppen, forklarer Hånde, som understreker at det ekstra vannvolumet ikke har noen praktisk betydning for ledningens funksjon, den er dimensjonert for ca 4000 m3/t.
Man måler også vannmengden som går fra renseanlegget til tunellen, slik at man til enhver tid har kontroll med mengdene.
Graves ned for godt
Mengdemåleren som ble valgt til rørledningen er en Krohne Optiflux DN700, som graves ned permanent. Selve målerøret er overflatebehandlet med epoxy slik at den skal tåle å være permanent nedgravd eller neddykket under vann. Forsterkeren er kalibrert for 1500 m3/h avløpsvann og har dessuten en ergen funksjon for bestemmelse av jordpotensiale – noe som gjør jordingsringer eller jordingselektrode overflødig.
– Den vil måle vann mengde fra null med en forventet nøyaktighet på ca +/- 0,2 % av målt verdi i det normale måleområdet, forteller Jens-Ole Ekelund ved Krohne Norway.
Man valgte Krohne vannmåler fordi den både kom med en normal garanti samt med en skriftlig tilleggsuttalelse på levetidsforventning.
Betydelig garanti
Ved Movar har ifølge Ekelund målere av nøyaktig denne typen fungert i nærmere 40 år uten hverken svikt eller avvik.
– Av erfaring fra blant andre Fredrikstad Kommune ser vi at man kan forvente minst over 20 år levetid på den nedgravde delen. Dette krever forøvrig ikke mer tilrettelegging en vanlige VA-installasjoner, som ventiler og rør, sier Ekelund.
En garanti på tilsvarende varighet av det man har sett på tilsvarende målere kunnen man imidlertid ikke gi.
– Det er uforutsette faktorer som kan spille inn og ikke dekkes av en garanti. Setninger, chipping av coating under installasjon som over tid kan bli et korrosjonsproblem og forhold som vil være vanskelig å spore årsakssammenheng i, men med visse forbehold sier vi spøkefullt at garantien holder en menneskealder, forteller Ekelund.
Prosjektert
Det er Cowi som har utført hele prosjekteringen og samt stått for byggeledelse for ledningsanlegget, dette strekker seg fra utløpskum til endepunkt på 139 meter vanndyp.
Etter prosjektering og kontrahering av entreprenør Arne Rød AS, var Cowi også ansvarlig for byggeledelse samt oppfølging av HMS-arbeidet i prosjektet. Dette innebar bla. oppfølging av alle byggearbeider, søknader, økonomi og fremdrift.
– Samarbeidet med de ulike aktørene fra byggherren, entreprenøren og oss i Cowi må kunne betegnes som meget godt, vi håper også at dette vil gi et miljøbidrag til Bunnefjorden, forteller Olav Solheim, ingeniør og yrkesdykker ved Cowi Management Water Fredrikstad.
Viktige undersøkelser
Det ble i prosjekteringen brukt mye ressurser på geotekniske undersøkelser og beregninger. Deler av grunnen i området på Sjødalstrand består av kvikkleire, og det var viktig å ta nødvendige hensyn til disse dårlige grunnforholdene.
– Det er viktig at byggherresiden har fokus på at dette arbeidet må utføres i tråd med faglige råd, understreker Solheim.
Kartlegging av sjøbunn ble utført med ekkoloddmålinger, ROV og dykking.
– Data ble benyttet til planlegging av trase og styrkeberegning av ledninger. I søknadsprosessen ble nødvendige myndigheter involvert for godkjenningen av prosjektet, forklarer Solheim.
Lufter vannet
Fordi avløpsvannet ledes åpent i tunell i fjellet vil det kunne blandes inn luft. For å hindre at luft skal komme ut på sjøledningen ble det installert en luftfelle, plassert ned mot sjøen ved Sjødalstrand. Dette bestod av en 20m lang Ø2000mm PE ledning med overganger. Luftfellen sørget for at luftbobler ble adskilt fra avløpsvannet og returnert opp til utløpskummen. Lufting av denne kummen ble ført et stykke opp i fjellet, for å forhindre evt. luktproblemer for grunneier.
Utløpsledningen, med en dimensjon på 1000mm, ble senket til 139m i henhold til en nøye planlagt senkeprosedyre. Under senkingen ble benyttet en ROV for å overvåke plassering av ledningen på sjøbunn i forhold til prosjektert trase.
– Det gjenstår noen mindre utjevningsarbeider før anlegget er komplett ferdig. Dette skal tas når telen er ute av bakken, forteller daglig leder Chriss Johnsen ved Arne Rød & Co AS i Sandefjord.
