Denne uken startet den omfattende PFAS-rettssaken i Blekinge tingrett, der PFAS-foreningen saksøker det kommunale selskapet Ronneby Miljöteknik for å ha forgiftet innbyggerne. Syv år har gått siden svært høye nivåer av stoffene ble oppdaget i det kommunale drikkevannet.
Rettsaken i Tingretten skulle etter planen ha vært startet i Blekinge tingrett 10. september i fjor. Saken ble imidlertid utsatt, siden kommunen i siste liten leverte nye bevis.
– Vi har slitt med dette siden begynnelsen av 2014 og da forsvant det i nesten seks måneder til. Det føles bra at nå vil vår historie bli presentert i tingretten, sier PFAS-foreningens styreleder Herman Afzelius til Svensk Radio.
Det er Ronnebys kommunale vann- og avløpsselskap Ronneny Miljøteknik som er saksøkt av 166 innbyggere, fordi drikkevannet har inneholdt PFAS-kjemikalier. De som har drukket vann fra det kommunale verket har fått i seg betydelige mengder av mistenkt farlige stoffer som har langvarig virking. Retten skal forsøke å fastslå om det er en skade å ha fått i seg kjemisk forurenset drikkevann.
– Du må begynne et sted. Nå er det risikoen for skade og sykdom det dreier seg om, og selv om du ikke er blitt syk, kan du bli det på sikt. Risikoen for å få en sykdom er der bare fordi dette er en psykisk belastning, sier Cecilia Oijens, styreleder i PFAS-foreningen og en av de berørte til svenske medier.
Blant de som saksøker det kommunale vannverket, er det personer som har fått i seg de høyeste nivåene av PFAS-kjemikalier som i det hele tatt er målt i et menneske. PFAS mistenkes for å kunne forårsaket skade på blant annet leveren og skjoldbruskkjertelen, og er knyttet til kreft, men mye om effekten på kroppen er uutforsket.
Mennesker med høye nivåer av PFAS i kroppen lider av mer alvorlige symptomer hvis de får covid-19, ifølge en studie fra Harvard som ble presentert tidligere i år. Et av PFAS-foreningens argumenter for å oppnå erstatning er nettopp at kroppene deres har lidd under av at de har giften i kroppen.
– Det er en uheldig kombinasjon, delvis for å være mer tilbøyelig til å utvikle alvorlige symptomer i covid-19, sammen med en dårligere evne til å utvikle antistoffer under vaksinering, sa foreningens advokat Göran Starkebo under åpningen av rettssaken til Sveriges Radio.
I 2013 fant fylkestinget i Blekinge ekstremt høye nivåer av PFAS-kjemikalier i Ronneby kommunes vannkilde Brantafors i Kallinge under en ekstra inspeksjon. Brønnen ligger ved siden av F17 luftbase, som tidligere hadde brannøvelser, med brannslokkingsskum som inneholdt PFAS. Tusenvis av mennesker hadde da drukket kommunalt tappevann derfra i årevis, uvitende om at de hadde fått i seg de vedvarende PFAS-kjemikaliene som akkumuleres i kroppen. Barn i Ronneby kommune kommer til å bære de giftige kjemikaliene i seg helt til de blir voksne og eventuelt skal få egne barn.
PFAS-foreningen hevder at et langt liv med konstant bekymring over at man kan ha blitt skadet må betraktes som en skade i seg selv, uavhengig av om man har rukket å utvikle sykdom. De krever derfor vannverket for ersstatning i henhold til produktansvarsloven.
Vannverksselskapet Ronneby Miljöteknik er enig i at vannet de har levert har forårsaket forhøyede kjemiske nivåer blant forbrukerne, men godtar ikke å betale erstatning.
Tidslinje
16. desember 2013: Brantafors vannverk stenges etter at det kommunale selskapet oppdaget forhøyede nivåer av det nå forbudte stoffet PFAS i drikkevann.
Våren 2014: Prøver av beboere i området viser sterkt økte nivåer av PFAS-stoffer i blodet. Flere studier om helseeffektene av PFAS begynner å bli utført, blant annet ved universitetene i Lund og Göteborg.
27. november 2014: Det svenske forsvaret påtar seg ansvaret for at PFAS har havnet i drikkevannet. Det kommer fra brannskum som har blitt brukt siden 1980-tallet.
5. mars 2015: Kallinge-innbyggere danner PFAS-foreningen, hvis formål er å holde de ansvarlige ansvarlige gjennom en juridisk prosess.
15. juni 2015: Regjeringen avviser PFAS-foreningens søknad om tilskudd for å undersøke helseeffektene av de forhøyede PFAS-nivåene.
14. august 2015: PFAS-foreningen fremlegger erstatningskrav mot Forsvaret.
2. mars 2016: En regjeringsetterforskning retter sterk kritikk mot myndighetenes arbeid med PFAS-skandalen.
30. mai 2016: Forsvaret undersøker hvordan deres ansatte ble påvirket av bruken av brannskum. Undersøkelsen er imidlertid ikke publisert.
20. juli 2016: PFAS-foreningen, med sine 174 medlemmer, anlegger søksmål mot Ronneby Miljöteknik. De mener at det er kommunens ansvar.
15. juni 2017: De to partene møtes i retten for første gang. Begge er enige om at spørsmålet skal tas opp med Høyesterett for å avgjøre hvilken lov som skal anvendes.
26. juni 2017: Blekinge tingrett avgjør å sende saken direkte til Høyesterett.
14. juni 2018: Høyesterett avgjør at Miljötekniks levering av kommunalt drikkevann er omfattet av produktansvarsloven.
27. juli 2019: PFAS-foreningen ønsker at Ronneby kommune saksøker forsvaret på grunn av forgiftet drikkevann. Ronneby kommune har ingen planer om å følge oppfordringen.
18. november 2019: Det viser seg at flere av myndighetene var klar over risikoen med PFAS-stoffer.
4. februar 2020: Regjeringen krever at Forsvaret utarbeider en handlingsplan for hvordan PFAS-forurensede områder skal håndteres. Handlingsplanen må være ferdig senest 1. juni.
1. juni 2020: De PFAS-forurensede områdene kan ikke ryddes opp, skriver Forsvaret i en handlingsplan til Forsvarsdepartementet.
10. september 2020: Rundt 160 innbyggere i Kallinge saksøker kommunen i en sivil sak. Under rettssaken vil det avgjøres om kommunen har noe erstatningsansvar overfor ofrene. Sen innlevering av bevis førte imidlertid til utsettelsen av forhandlingene til februar 2021.
12. oktober 2020: PFAS-foreningen anklager kommunen for å ha løyet og tilslørt hvilke kontakter de hadde med forskerne ved arbeids- og miljømedisin, før bevisene som utsatte rettssaken ble levert.
25. november 2020: Tingretten avgjør at Miljöteknik ikke kan levere nye bevis etter 8. januar, ettersom de kan antas å prøve å forsinke den rettslige prosessen.
8. februar 2021: Rettsaken begynner.
