– Overvåkning av antibiotikaresistens er veldig viktig for å utforme strategier for å begrense spredningen i miljøet og på sykehusene. Kloakk kan brukes som avføringsprøver av befolkningen og kan dermed brukes til å overvåke antibiotikaresistens i befolkningen. Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet anerkjenner forskningen vår og bevilget støtte til den, sier prosjektleder Marathe.
Bæsj fra Bergen
Han får støtte av Cecilie Smith Svanevik, en av de andre forskerne i det nye prosjektet.
– Det er helt fantastisk. Det er veldig kjekt at noe vi har jobbet så aktivt med å få fokus på, nå også får gjennomslag hos Forskningsrådet, sier hun.
Prosjektet er et samarbeid mellom HI, Universitetet i Bergen og Bergen kommune. Sistnevnte begynte HI-forskerne å samarbeide med allerede våren 2020, da de samlet inn unike kloakkprøver fra en koronastengt by.
Også i det nye prosjektet skal forskerne ta prøver fra kloakken i Bergen.
Sprer seg i havet
Forskerne vil bruke kloakkprøvene til å undersøke hvilke sykdomsfremkallende bakterier som finnes i kloakk, og om de er resistente mot antibiotika. Forskerne skal også lete etter gener som koder for resistens.
– Kloakkutslipp er en av de viktigste kildene til forurensning av det marine miljøet når det gjelder sykdomsfremkallende bakterier og antibiotikaresistens-gen, sier Svanevik.
I prosjektet vil forskerne derfor utvikle en modell for å se hvordan antibiotikaresistens sprer seg i det marine miljøet.
Brukes til overvåkning
Et av målene med prosjektet er å utvikle et system for overvåkning av antibiotikaresistens i miljøet. Dette systemet vil være basert på indikatorgener, som forskerne vil lete etter under arbeidet kloakkprøvene.
– Dette overvåkningssystemet kan deretter brukes av interessenter og beslutningstakere til å overvåke antibiotikaresistens i miljøet, sier Marathe.
Kilde: Havforskningsinstituttet
