PFAS er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som er svært krevende å fjerne fra økosystemet fordi de er vanskelige å nedbryte.
Stoffene finnes i drikkevann og mat og studier av virkningen vært knyttet til hormonelle lidelser, fruktbarhetsproblemer og kreft.
– Forskning indikerer tydelig at PFAS-stoffer utgjør en risiko både for menneskers helse og for miljøet. Det er ekstremt gledelig at forskningsinstituttet Rise bekrefter at Chromaforas metode avgifter forurenset vann til nesten hundre prosent, sier Anders Kihl, forsknings- og utviklingssjef i miljøselskapet Ragn-Sells og styreleder i Chromafora.
På vegne av det svenske forsvaret har det statlige forskningsinstituttet Rise evaluert Chromaforas rensingsteknologi, Selpaxt. Studien, som målte rensingen av elleve av de vanligste PFAS-stoffene, viser at teknologien fjerner dem med en rensningshastighet på opptil 99 prosent. Blant stoffene som ble renset nesten fullstendig var PFOS og PFOA, to kjente stoffer som begge er forbudt på grunn av skadelighet.
– PFAS er et økende problem i samfunnet, ikke minst fordi gruppen inneholder så mange lignende forbindelser. Siden denne teknologien har vist seg å ha en god effekt på mange flere PFAS-stoffer enn bare de vanligste, har den et veldig stort potensial for å rense vann fra forurensende stoffer i næringer, deponier og i kommunale systemer, sier Johan Seijmer, administrerende direktør i Chromafora.
Selpaxt er et containerbasert system som er klart til å kobles til eksisterende anlegg. Rensingen skjer med spesielle filtre og biologisk nedbrytbare kjemikalier og kan tilpasses for å selektivt rense individuelle molekyler. PFAS-avfallet som er igjen er i flytende form og kan lett ødelegges slik at de skadelige stoffene blir fjernet fra syklusen.
Prosessen er ufølsom for glykol som forekommer på for eksempel flyplasser og kan tilpasses for å fjerne andre miljøforurensende stoffer som medikamentrester.
* Høyfluorerte stoffer, PFAS, er en gruppe på over 4700 syntetisk produserte kjemikalier som er vannavstøtende. Stoffene har blitt brukt i stor skala i rengjøringsmidler, impregneringsmidler og brannskum siden 1950-tallet, men finnes også i blant annet matemballasje, elektronikk og skjønnhetsprodukter. Hos mennesker lagres PFAS hovedsakelig i lever og blod. Stoffene kan overføres til fosteret via morkaken og til spedbarn via morsmelk.
