Innovasjonstakten er høy i vann- og avløpsbransjen i Norge. Det utvikles stadig patenter og det bygges anlegg med fokus på gjenvinning av varme, gjødsel, jord, gass og vann. Med utspring i det tidligere fagmiljøet omkring Halvard Ødegård ved NTNU bygger de norske selskapene Biovac og Biowater i dag store renseanlegg i Kina og Brasil. Stikkordet er bærekraft. Gjenvinning. Lavt CO2 avtrykk.
Det interkommunale Veas, som renser kloakken fra halve hovedstaden og vel så det, har allerede titalls millioner i årlige inntekter fra sin gassfabrikk, basert på kun avløpsvann. For å øke verdien av renseslammet bygger man nå jordfabrikk i Indre Østfold. Om tyve år skal man skape så mye verdier av avløpsvannet at man skal rense gratis. Samtidig ønsker man seg høyere krav fra myndighetene til utslipp.
På Hamar har man utviklet en helt ny kjemikaliefri renseprosess som gjenvinner fosfor, en ressurs planeten har begrenset av. I disse dager bygger man et renseanlegg med verdens høyeste grad av gjenvinning av organiske ressurser. Til glede for lokale bønder og vannmiljøet i Mjøsa.
Men hva skjer i Nedre Glomma? Jo, her har kommunene funnet ut at det ikke finnes stordriftsfordeler og gevinster ved å samarbeide, i et regnestykke som inneholder så store tall at det skremmer både vannet og det som verre er av befolkningen, skal man dømme etter kommentarfeltene i lokalavisene.
Det begynte lovende. En samarbeidsgruppe med representanter fra de to kommunene la fram den ene rapporten etter den andre. Regnestykkene stemte, her var det penger å spare, og mange drømte om en slagkraftig miljøbedrift der begge kommuner hadde hånda på rattet. Et nytt grønt industrieventyr. Arbeidsplasser, synergier. Med eksisterende beliggenhet på Øra, et av landets største industriområder, med industri, til og med lakseoppdrett, ville alt ligge til rette for gunstige konstellasjoner, på varme, gass, energi og vann.
Så hva skjedde? Mens miljømyndighetene lenge har pekt på at begge kommuner ligger hestehoder bak offentlige krav og truet med millionbøter for manglende framdrift har lite skjedd. Mattilsynet har meldt at Fredrikstad mangler sikkerhet for vannforsyningen, noe Sarpsborg enkelt kunne ha fikset.
Men alt har stoppet opp.
Både kommunaldirektør Hasse Ekman i Sarpsborg og leder for den kommunale VA-bedriften Frevar, Fredrik Helstrøm, synes et interkommunalt samarbeid virker interessant. Mens Hellstrøm hevder å ikke å ha registrert et initiativ, støtter Ekman seg på en fersk utredning som viser at det vil bli alt for dyrt å samarbeide. Det vil ifølge rådgiverne koste godt over en halv milliard å koble kloakksystemene sammen, mellom to byer som allerede er i ferd med å bli en.. Samtidig sier sikre kilder at Frevar allerede har bestemt seg og ikke ønsker noen Sarpefingre på rattet, i en kommunal virksomhet der det utenfra er vanskelig å se grensen mellom VA-oppgaver og kommunal industrivirksomhet.
På de politiske bakrommene i begge byer er det heller ingen som har vyer eller ønsker. Med mindretall i begge formannsskap, etter generasjoner med flertallsstyre, har Arbeiderpartiet gått i forsvar og har igjen kun utestemme i de politiske møtene. Nå er man avhengig av andre for å få gjennomslag. Nå må man tenke stort, noe de kommunale representantene sliter med, det samme gjelder forsåvidt resten av de kommunale representantene, som ikke har teknisk kompetanse på et slikt nivå.
Det har heller ikke vært noe godt klima for samarbeid mellom byene på andre områder. Mange husker sjokket da Sentralsykehuset i Østfold ble flyttet fra plankebyen til det demografiske midtpunket i fylket. Fredrikstad er jo fylkeshovedstad!!
Det raser for tiden en kamp om hvor framtidens togtrasé skal gå gjennom Østfold. I Fredrikstad mener alle at hurtigtoget skal innom sentrum. I Sarp ser man for seg et felles opplegg. Trolig derfor sitter politikere og administrasjon i respektive byer i dag med et inntrykk av at det er «Den andre byen» som ikke vil samarbeide.
Sarpsborg har da også nylig skaffet seg en konsulentrapport som bryter med alle tidligere sannheter om stordrift og muligheter her nede, der framtiden ikke er nevnt med et ord, og man er i ferd med å fatte vedtak om å kjøre eget løp. Spørsmål om å hjelpe Fredrikstad med vann for framtiden er ikke noe aktuelt tema.
Imens skjelver abonnentene i begge byer for hva som skal komme. Trolig blir det verst i Fredrikstad, for uten avløp fra sarp blir det få stordriftsfordeler, å kjøpe seg inn et nytt vannverk i Sarp kan bli dyrt. Det kunne jo blitt så vakkert, rent vann fra Sarp og VA-industri på Øra.
Et miljøeventyr for to byer.
Det kan være slutt før det har begynt.
