Det statlige selskapet Nye Veier har ikke bare ambisjoner om å være et foregangseksempel innen kostnadseffektiv produksjon. Man ønsker også å lede an innen miljøvennlig bygging og drift av nye veier. Stadig legger man bak seg strekninger der man har innfridd målsettingen om lave CO2 utslipp, i både anleggsfasen og driftsfasen. Lista legges stadig høyere for å ivareta alle tenkelige miljøhensyn.
Klimamål
Nye Veiers overordnede målsetting er å oppfylle klimamålene i gjeldende Nasjonale Transportplan om 40 % reduksjon i anleggsfasen og 50 % i driftsfasen i 2030. Ved valg av entreprenør ser man dessuten nøye på graden av miljøbevissthet og evnen til ta hensyn til naturkvaliteter. Grønne, effektive entreprenører som klarer å bygge kortreist får stjerner i boka.
– Vi benytter oss av totalentreprisemodellen og Best Value Procurement(BVP). Pris teller 25 % av totalvurderingen når vi tegner kontrakt med entreprenør for et veiprosjekt, mens 75 % av vekten fordeles på entreprenørens prestasjonsbeskrivelse, risikoforståelse, tilleggsverdi og intervjuer med nøkkelpersonell i henhold til BVP metoden. Vi ønsker å levere tilbake landskap og natur i like god tilstand som før vi satte spaden i jorda, og vår ambisjon er å stadig å komme lavere på CO2 utslipp, forteller Espen Hoell, seniorrådgiver ytre miljø i Nye Veier.
Bærekraft
Nye prosjekter underlegges Ceequal, den europeiske standarden for bærekraft. Et stort og viktig prosjekt som var ferdig for 10 måneder siden, Rugtvedt – Dørdal, vil man nå i etterkant sertifisere etter nettopp denne standarden.
– De store gevinstene i CO2 reduksjoner ligger i å benytte lokale masser og finne kortreiste løsninger. De viktigste utslippene er knyttet til betong, stål og asfalt samt sprengning og transport av masser. De fleste broene i Rugtvedt Dørdal ble derfor forkortet ved bygging av steinfyllinger. All stein som er brukt til oppbygging av veien er lokalt produsert i anleggsområdet. Asfalt ble produsert i et mobilt asfaltverk fyrt med gass på anleggsområdet. Det ble lagt vekt på kortest mulig transport av jord og steinmasser. Stemmenbrua, den største, ble forkortet med 137 meter i forhold til tidligere planer, ved å bruke fylling. Det ble også benyttet betongprodukter med lave utslippstall, sier Hoell.
Grønt og kortreist
Når det gjelder komponenter til selve veibyggingen ble det ved Rugtvedt Dørdal også valgt kortreiste produkter, som lokalt produserte (Notodden), prefabrikerte betongblokker til oppbygging av murer under noen av bruene samt gategods produsert på Ulefos med vannkraft som energikilde.
– Selv om vi ikke detaljstyrer entreprenør ønsker vi at det velges produkter med lave iboende CO2 avtrykk. Entreprenør Hæhre reduserte CO2-utslippene i anleggsfasen med 20-25 %, og Hæhres beregning viser en reduksjon på 27 % i driftsfasen. Beregningen er reduksjon ift. beregning utført på opprinnelig planlagt prosjekt med nasjonale utslippsfaktorer i 2016, presiserer Hoell.
Et bidrag til regnskapet var at Hæhre også besitter en moderne maskinpark, av hybridmaskiner og maskiner med euro 6-motorer, som har lave utslipp.
Miljø
På miljøsiden har man absolutte krav til hvordan det arbeides. Ved Rugtvedt Dørdal hadde man i forkant laget en miljøplan som man ønsket at entreprenør skulle forholde seg til. Miljøplanen var basert på konsekvensutredningene som lå til grunn for regulering og Nye Veiers miljømål.
Gjennom grundig kartlegging og fysiske forundersøkelser ble det registrert unike naturområder og viktige fiskebestander, som laks, sjøvandrende ørret og ål, og dette ble hensyntatt under de ulike anleggsfasene. Man var for eksempel påpasselig med å sette igjen grønne kantsoner ved gyteplasser. Både før, under og etter anleggsfasen kartlegges naturtilstand og vannkvalitet. Fagfolk med kompetanse i biologi fulgte prosjektets alle faser.
– Vi driver fortsatt med målinger og kartlegging i etterkant for å dokumentere langsiktige virkninger. Så langt tyder alt på at det ytre miljø ikke er påført uønskede skader eller konsekvenser, forteller Hoell.
Ny overvannsløsning
Ved Rugtvedt Dørdal valgte man i hovedsak en type overvannsløsning som er lite brukt her i landet. Den består av dypsprengte grøfter med gresskledde filtermasser (sandjord) med diffus infiltrasjon. Dette som alternativ til lukket drenering med rør og bruk av sedimenteringsbassenger. Her har man anlagt lagvis sand og jord med grønt dekke, for å infiltrere både eventuell mikroplast og hydrokarboner. I stedet for å samle vannet og forurensningen behandles den dermed der den oppstår.
– Målinger viser at dette har fungert. Utslippene er svært lave og mikroplasten holdes tilbake, forteller Hoell.
Man har også gående et separat forskningsprosjekt på denne problematikken, her arbeider man også med et særskilt prosjekt for en ny rensemetode for tunnelvann.
