En ny overvannskummen bryter fundamentalt med tradisjonene, som er at vannet som kommer inn skal kjapt og greit sluses videre til et annet sted gjennom en rørledning. Men permakummen lekker som en sil, noe som også er meningen.
– Stadig flere tar til orde for at overvann bør håndteres lokalt. Det er akkurat det den permeable kumringen Permakum gjør. Den infiltrerer vann til grunnen rundt kummen, mens det meste av forurensning og partikler blir igjen inne i kummen. En permeabel kumring passer til bruk i sandfang eller andre overvannskummer hvor man ønsker å tilbakeføre vannet lokalt, sier markedssjef Jon Arild Holte i Loe Rørprodukter AS.
Sandfang
Loe er nå i testfase på sin nye resept på permeabel betong brukt i kumringer til overvann. Foreløpig ser det ut til at kumringen har en infiltrasjonskapaitet på over 10 liter/sekund. Permakummen er et produkt som føyer seg inn i utvalget av fordrøyning som hjelper oss til å få kontroll på overvannet, uten å fylle opp begrenset kapasitet i rørledninger når det står på som verst.
– La oss si at du du bygger opp et sandfang med tett bunn og en eller flere permeable kumringer mellom bunnen og toppkjeglen. Da vil sand, slam og tungmetaller holdes tilbake i bunnseksjonen. Vannet slipper derimot ut gjennom den porøse kumringveggen, og tilbakeføres lokalt gjennom infiltrasjon til grunnen. Et fiks ferdig tiltak for lokal overvannsdisponering (LOD) som fremmer gjenbruk. Til glede for vegetasjon i urbane miljøer, der mye tette flater gjør at det ellers kan være begrenset tilgang på vann, forklarer Holte.
Med en slik gjenbruk av overvannet får man samtidig kontroll på mye av forurensningene, som ellers ville fulgt med vannet gjennom punktutslipp i elver og bekker. I stedet for direkte utslipp får mani en mer diffus håndtering og rensing av overvannet i grunnen. Det kan også være med på å opprettholde grunnvannsstanden, som kan være en utfordring i miljøer med mye tette flater.
– En slik løsning vil gi samme effekt som et betydelig større fordrøyningsvolum i sandfanget. Når kumringen lekker som en sil vil vannstanden i sandfanget stå lavere enn med tett kum. Anlegget kan dermed få like mye effekt ut av et mindre sandfang med Permakum som av et større sandfang med tette kumvegger. Vannet lekker ut, mens forurensninger hindres i å gå ut på nettet eller omgivelsene. Hvor fort det permeable laget tetter seg vil variere, avhengig av nedslagsfelt og avrenningsforhold. Fra Danmark har man gode erfaringer med spyling og gjenåpning av infiltrasjonsevnen på slike produkter når det trengs. Dette skal vi nå undersøke nærmere sammen med samarbeidskommuner som ønsker å installere slike sandfang, sier Jon Arild Holte.
Test i Asker
Asker kommunene har tegnet seg på lista over de som vil teste ut den nye kummen.
– Mange steder vi måler at overvannet er forurenset. Derfor er vi på jakt etter en løsning som kan hjelpe oss i arbeidet med å hindre forurensninger i å nå resipientene våre, sier Kristin Jenssen Sola i Asker kommune. Hun er prosjektansvarlig for plan og investering i vann og vannmiljø i kommunen.
Permeable kummer er ikke uvanlige i bruk i andre land enn i Norge. Kristin håper å komme i forkant av kunnskapsutviklingen på dette området her til lands.
– Akkurat hvilken rolle permeable kummer og rør vil spille framover er vanskelig å si nå. Men det er jo akkurat det vi håper at vi kan finne mer ut av ved å teste sånne kummer noen steder, sier hun.
I andre land har man lengre erfaring med det. I Danmark, Belgia og Nederland benyttes det mye permeable betongkummer. Der har man et eget system for å rengjøre slike oppsamlingspunkter i overvannsanlegg. Parallelt med uttestingen i bruk skal Loe sammen med Basal nå jobbe videre med å standardisere Permakum, slik at det blir enklere å dokumentere løsningen og relatere produktet til overvannsberegninger.
Artikkelen er gjengitt med tillatelse av VA-forum.
