Line Løset fra Pipelife sammenlignet under Rørdagene i fjor VA-systemer med katedraler. Byggverk og arvegods som tar flere generasjoner å få ferdig, og som stadig må fornyes. Når et tårn eller en rørstrekning er ferdig er et annet modent for fornying. Så er det bare å jobbe ufortrødent på.
Nylig presenterte Norsk Vann sin statusrapport om VA- tjenestene i Norge. Dessverre er tilstanden på mange felt et stykke under det man bør forvente i 2019. Kvaliteten på VA-tjenestene ligger ifølge rapporten på 2014-nivå i snitt, og hyppige kokevarsel i enkelte kommuner ble som kjent toppet med Askøy saken.
På vannforsyningssiden er det lite forbedring å spore innefor reduksjon av det store vanntapet. Mange innbyggere mangler dessuten fortsatt alternativ vannforsyning. På avløpssiden overholder våre store renseanlegg ikke de offentlige kravene og mange kommuner har ikke dokumentasjon på sine utslipp.
Selv om kvaliteten på tjenestene ligger på 2014 nivå er ligger investeringene 24 % høyere i realverdi. Så det er lys i enden av tunellen. Samtidig er det et generasjonsskifte på gang, en del av de eldre høvdingene er på vei ut av teltet, mens unge engasjerte folk med solid digital ballast er kommet på banen.
Rapporten fra Norsk Vann viser også at spriket er stort fra kommune til kommune. Så hvordan skal man tilrettelegge for suksess?
– Vi ser at et kontinuerlig godt fagmiljø er veldig viktig. Det bør helst være stort nok til at det tåler at noen slutter. Dette kan ofte være en utfordring i de minste kommunene, i hvertfall bør man være bevisst på dette, sier Arnhild Krogh, som er prosjektleder for Norsk Vanns system for måling av vannbransjens resultatutvikling, bedreVANN.
Et annet trekk som kjennetegner kommuner med gode tjenester er også at man har klare langsiktige planer som følges og gjennomføres – uansett andre prioriteringer i kommunen.
– Særlig innen fornying ser vi at det er langsiktig og jevnlig vedlikehold som gjelder. Her ser vi at enkelte kommuner klarer å kombinere dette med moderate VA-avgifter. Det at Aurskog-Høland er best i årets undersøkelse viser at målrettet arbeid over tid er nøkkelen og de har hatt ambisiøse planer som de har klart å levere på, sier Krogh,
Når det gjelder økonomi kommer man nemlig ikke utenom at storskala har sine fordeler. Jo flere som skal dele på kostnaden desto mindre blir det på hver.
– Vi vet at mange kommuner er skeptiske til interkommunale selskaper, men mye tyder på at det er lettere å bygge større fagmiljøer og gjøre riktige grep i større enheter. Selv om dette i seg selv ikke er en garanti er det verdt å merke seg, sier Krogh.
Når det gjelder investeringen er også jevnlig fornyelse og utskiftinger av systemene viktig i det lange løp. Når man ikke driver jevnlig vedlikehold blir det dyrt å reparere stadige brudd.
– Det er ikke alltid lett å drive VA-tjenester, vi ser at nyutbyggingen i mange kommuner er stor, og det er et press på tjenestene fra alle kanter, samtidig er det viktig å prioritere de langsiktige oppgavene, og ikke miste de langsiktige målene av syne. Ansatte og ledere med høy kompetanse og engasjement er viktig for å kunne levere gode tjenester, sier Arnhild Krogh hos Norsk vann.
I 2019 var det 77 kommuner og 9 interkommunale vann- og avløpsselskap som deltok i tilstandsvurderingen, kalt bedreVANN. Disse kommunene og selskapene sørger for vann- og avløpstjenester til 3,24 millioner innbyggere. Det utgjør 72 % av alle innbyggere som er tilknyttet kommunalt nett i Norge.
