Norske avløpsrenseanlegg står foran en historisk oppgradering, der mange kommuner og interkommunale selskap vurderer hvordan man skal løse framtidens utfordringer. Rådgiverne har sagt klart ifra at storskala drift er veien å gå for å drive effektivt. Men plassering av anleggene bør også vurderes nøye.
– Det er langt på vei praksis i dag at renseanlegg legges utenfor tettbebyggelse og ofte i nærheten av industriområder, men ved fremtidig planlegging av infrastruktur så bør slike forhold i enda større grad vurderes. Dette sier Leif Ydstebø, fagansvarlig slam og biogass ved Ivar IKS, som må sies å ha kommet lengst på det å utnytte ulike ressurser i avløpsvann. Ikke minst takket være at man samarbeider med industrien om mottak av biprodukter.
Ydstebø peker spesielt på produksjon av varme i begge retninger, spillvarme fra industri kan brukes i biogassproduksjon og biogass kan være energikilde for industrien.
– Mye synergi å hente der, sier Ydstebø og viser til at Ivar allerede har to anlegg for behandling av kombinasjonen avløpsslam, matavfall og organisk avfall fra industrien, for produksjon av både biogass og biogjødsel.
Det ene – Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) behandler 70 % avløpsslam fra eget anlegg og 30 % eksternt avfall som inkluderer matavfall fra storhusholdninger, avfall fra næringsmiddelindustri og fiskeslam. Andelen eksternt avfall stiger stadig og kapasiteten ved anlegget har nylig blitt økt for å kunne ta inn mer avfall og øke biogassproduksjonen. I 2019 produserte anlegget 25 GWh biogass, men har nå kapasitet til over 40 GWh. Bioresten tørkes og tilsettes næringsstoffer for produksjon av kommersiell gjødsel (Minorga).
Det andre – Grødaland Biogassanlegg ble satt i drift i 2016, først bare med behandling av avløpsslam, men fra 2018 har matavfall fra husholdninger også blitt behandlet ved anlegget. Matavfallet utgjør ca. 70 % og avløpsslam ca. 30 %. Total produksjon er ca. 19 GWh, og det er også her ekstra kapasitet for høyere produksjon, og som kan økes ved å komme ta inn mer organisk avfall fra næringsmiddelindustri. Total kapasitet forventes å være over 40 GWh. Bioresten går til produksjon av jordblandinger og gjødselprodukter.
Produksjonen av biogass i 2019 for hele IVAR var da totalt 44 GWh, men IVAR har ambisjoner om å behandle mer avfall fra industrien for å utnytte ledig kapasitet ved anleggene og dermed øke produksjonen av biogass. Man erfarer at det er stadig etterspørsel i markedet om behandling av avfall med anaerob utråtning for produksjon av biogass og gjødsel, som er en miljøvennlig metode for behandling av avfallet.
– Fordelene man oppnår er at man løser et avfallsproblem, produserer fornybar energi og en næringsrik biorest som fungerer som gjødsel, forteller Ydstebø.
Når det gjelder gevinster av å kombinere ulike avløpsstrømmør strides de lærde.
– Det er flere som mener og har målt at når man blander energirike substrater med mindre energirike substrater så får man totalt en bedre prosess enn når de behandles hver for seg. Bakgrunnen for det er at hvis substratene er for energirike så kan det bli for «kraftig kost» for bakteriene som produserer biogassen, mens substrater med lite energi går tilsvarende tregt. Når man så blander disse så får man et mer optimalt miljø og bedre prosess. Så en balansert blanding av ulike substrater er av det gode, og ikke minst at det tillater behandling av flere typer avfall/substrater. Av de typene vi behandler så går nok det mye ut på det samme, vi har heller ikke målt så mye på det, forklarer Leif Ydstebø, fagansvarlig Slam og Biogass ved Ivar IKS.
