Utenfor Nøtterøy ligger den store øya Veierland. Som så mange andre kystsamfunn har den gradvis blitt til en feriekoloni og et populært mål for dagsbesøk. Selv om det fortsatt finnes fastboende som daglig tar ferga over sundet er aktiviteten størst i sommerhalvåret. Da løper avløpspumpene stafett med å frakte kloakken til hovedpumpestasjonen, som gjennom sjøledning leverer til kommunens anlegg på landsiden. I tillegg til å frakte avløp fra de som har egen pumpestasjon, bruker man pumpestasjonene til å frakte slam fra private renseanlegg inn på kommunens nett.
– Det var mye sjøfolk og særlig dyktige harpunskyttere, som ikke sjelden tjente bedre enn kaptein og kunne bygge røslige boliger, som holdt hus her ute, og i hovedsak bosatte seg midt på øya. De hadde vel sett nok bølger og bosatte seg godt inne på land. Etterhvert solgte de svaberg og nes til hyttefolk, ofte for en beskjeden sum. Derfor er hyttene å finne i utkanten, noe som setter rammene for den som skal ta hånd om avløpsvann her ute, forteller Henning Marcussen, rørlegger og leder for firma Thorsen og Marcussen på Nøtterøy, som har stått for det meste av det som har vært gjort av rørleggerarbeid på Veierland de siste tyve år.
På slutten av nitti-tallet hadde drikkevannet kommet til øya, men som mange andre steder var det lite avløpsrensning utover enkle slamavskillere. Disse ble tømt en gang i året og slammet ble fraktet til en samlepram.
– Innsamling av slam var en guffen praksis, møkkabåten kunne ligge en uke og stinke ned hele øya, forteller Knut Erik Schweder, som i dag leder øyas største avløpslag. Schweder var en av initiativtakerne til å få samlet både hytteeiere og fastboende til å bygge system for kloakken og få sendt den av gårde. Mens en del satset på eget avløpsrenseanlegg så Schweder med flere i stedet for seg et avløpssystem, med kommunens nett som destinasjon.
– Både våre egne miljøkrav og kommunen presset på for en løsning. Vi fant ut at det var mulig å få lagt en pumpeledning over fjorden og vi begynte å se på løsninger for den enkelte, forteller Schweder.
Man begynte å jobbe med tekniske løsninger og fant ut at det var gode erfaringer med små pumpestasjoner og at det var mulig å legge sjøledning fra felles pumpestasjon til landsiden og kommunens anlegg. Kostnaden ble beregnet til ca 3.5 millioner kroner.
– Vi tok kontakt med rørlegger Henning Marcussen og begynte å se på ulike alternativer. Vi erfarte at vi burde være minst 70 deltakere for å få det til å gå i hop, og endte opp med 90. I ettertid har flere kommet til, og pr dato teller vi 110 medlemmer, forteller Schweder.
Underveis i arbeidet med utbyggingen gjorde man en henvendelse til kommunen om den ville overta anlegget, men det var kommunen ikke så veldig så hissig på. Men man satte pris på initiativet og satte en redusert pris på tilknytningsavgiften, siden selve jobben allerede var gjort. Kommunen fikk kloakken ferdig servert.
De fleste hytteeiere valgte kun sommerkloakk gjennom trykkavløp med ledning lagt grunt i terreng, mens fatboende har frostsikret sin avløpsledning eller har selvfall.
– Utbyggingen ble gjennomført av rørleggerfirma Thorsen og Marcussen og det har gått veldig bra må vi kunne si. Både pumpestasjonene med de tekniske løsningene og rørsystemet har fungert, anlegget har vært driftssikkert, sier Schweder.
De årlige driftsutgiftene til service og vedlikehold av hele anlegget er på omlag 1200 kroner pr abonnent, mens selve utbyggingen kostet den enkelte ca 50 000 kroner. I ettertid har det dessuten kommet til et nytt avløpslag syd på øya som har koblet seg på anlegget og betaler en årlig avgift pr. abonnent.
– Det har vært en lang reise og en spennende erfaring. På nittitallet var dette helt nytt, men vi hadde fått med oss at Hvaler kommune hadde gått i gang med trykkavløp. Der fantes en pioner som het Arild Eng i kommunen, han var villig til å dele sine erfaringer. Målet var å bygge skånsomt i kystlandskapet uten å sprenge, forteller rørlegger og daglig leder Henning Marcussen, som gjennom firma Thorsen og Marcussen har stått for hele utbyggingen.
Tidlig på 2000-tallet var det grossistene som satt med mye av den tekniske kompetansen på trykkavløp og ditto pumping, derfor søkte Henning også kunnskap hos leverandørene.
– Jeg ble spesielt godt mottatt av folka i ABS pumper, senere Sulzer. Her fikk jeg hjelp og støtte til å ta gode valg på produkter og bygge velfungerende nett. Med Sulzers hjelp har vi prosjektert gode anlegg og kommet i mål. Det har gått uten problemer år ut og år inn, den tekniske kvaliteten er upåklagelig. Ikke minst takket være de samme dyktige folka hos Sulzer hele tiden, som i dag fortsatt er der og kjenner anlegget godt, slik at vi kommer raskt til saken dersom det er snakk om servicedeler eller å knytte nye til anlegget. Både Geir Hynne og Paal Andersen er alltid der for oss, sier Marcussen.
Foruten pumpestasjoner hos den enkelte med trykkavløp er det plassert 8 felles pumpestasjoner som leverer til en hovedstasjon, som trykker avløpsvannet gjennom rørledningen til fastlandet. Til å drifte alle de tekniske installasjonene er det til enhver tid minimum en rørlegger tilgjengelig lokalt, og en av disse er også født og oppvokst på øya. Thorsen og Marcussen utfører også en rekke andre oppdrag på både hytter og boliger, samt driver oppfølging av flere private renseanlegg. Dette inkluderer tømming av slamavskillere.
– Av uforutsette hendelser har det ikke vært mange opp gjennom årene, men særlig to peker seg ut. Da en trafostasjon havarerte og strømmen ble borte i flere timer midt på sommeren ble pumpestasjonene fylt opp til randen, og situasjonen var kritisk. Etter noen timer fikk el-verket på plass et aggregat og vi kunne forsiktig begynne å kjøre anlegget igjen. Da gjaldt det å ha tunga rett i munnen, så vi ikke overbelastet stasjonene, men det gikk bra til slutt, forteller Marcussen.
En annen spesiell hendelse var det da sjøledningen frøs igjen på senvinteren.
– Først trodde vi at den hadde gått tett, men da vi skjøv et rør inn i ledningen merket vi at den stoppet brått, som i betong, og vi antok at det var is, ikke minst etter at vi målte sjøtemperaturen som viste minus tre på dypet. Etter å ha spylt med med varmtvann fikk vi tint opp ledningen. I ettertid har vi fått høre av eldre folk her ute at det kan komme underkjølt vann dersom strøm fra Østersjøen dominerer. I dag kjører vi pumpene med kortere intervaller, og problemet har ikke kommet tilbake, forteller Henning.
De gode erfaringene med anlegget skyldes ifølge Henning særlig to ting, gode, robuste pumper og vellykket prosjektering og dimensjonering av rørene.
– Det er viktig at hastigheten i rørene er tilstrekkelig, slik at man ikke får sedimentering. Innen trykkavløp har det vært en debatt om dette, men her har Sulzer vært en god rådgiver og sørget for at vi har valgt gode løsninger som har fungert, sier Henning, som kunne legge siste hånd på en pumpestasjon tidligere i år, og på kort sikt er anlegget ferdig utbygd.
– Vi ser gjerne i forbindelse med eierskifte eller når ny generasjon tar over hus og hyttet at synet på komfort endres, og man vil ha det enklere, men i denne omgang kan vi sette strek, og se tilbake på et stort og lærerikt prosjekt, med mange spennende erfaringer, forteller rørleggermester Marcussen. Det som har gjort oppgaven spennende har både vært samarbeidet med kommunen, de tekniske utfordringene og den gode kontakten med beboerne. Det er en flott øy med krystallklart vann omkring, da er alt under kontroll, sier Henning Marcussen.
Om Sulzer
– Sulzer har prosjektert trykkavløp og levert pumper til slike prosjekter i Norge i mer enn 30 år. I disse årene har vi vært markedsledende og har bidratt til utvikling og kunnskap innenfor denne teknologien. Våre løsninger er basert på anerkjente pumpetekniske og hydrauliske prinsipper, forteller Paal Andersen.
Sulzer benytter et eget dataprogram (PAWS), som er spesielt utviklet for å analysere og dimensjonere trykkavløps-anlegg. Vi setter opp regnemodeller som beskriver de forskjelligste scenarier med dokumentasjon av forholdene på nettet ved forskjellige belastninger. Sulzer har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 for prosjektering, kontroll og utførelse for trykkavløp.
– Sulzer har produktene og kunnskapen som skal til for å kunne levere ett godt fungerende trykkavløpssystem. Å investere noen kroner ekstra på produktene vil ofte spares inn på lang sikt ved å unngå feil på ledningsnett og pumper, sier Andersen
Sulzer har utviklet forskjellige størrelser på sine kvernpumper, med bakgrunn i kunnskap om trykkavløp, og de forskjellige behov et varierende og kupert terreng samt store variasjoner i bruk fører med seg. Med basis i våre beregningsprogram og modelleringsverktøy, kommer vi frem til den pumpe som passer aller best i hvert enkelt tilfelle.
– Våre pumper er i stand til å levere varierende mengder avløpsvann når mottrykket varierer med belastningen på nettet. Dette medfører at våre pumper er meget godt egnet til å arbeide i et nett med varierende rørdimensjoner. Selv om mange er tilknyttet en og samme trykkledning, er det ytterst sjeldent at alle pumper går samtidig, selv-rensing av anlegget skal skje uten krav til samtidig drift av pumpene! Sulzer har utviklet forskjellige typer pumpestasjoner for å kunne dekke de forskjellige behov hver enkelt abonnent vil ha med hensyn til tilgjengelig plass og behov for volum. De minste pumpestasjonene er så små at de fint kan plasseres under hytta! Pumpestasjonen leveres med automatikk for automatisk tømming av pumpestasjonen
