Den lille kommunen Tanum, med kjente småsteder som Tanumshede, Grebbestad, Fjällbacka, Hamburgsund og Kämpersvik har en fast koloni av norske hytteeiere. Kommunen er også et verdensarvsted med flere tusen år gamle helleristninger og gravrester som vitner om livet under bronsealderen og jernalderen.
Kort vei til norskegrensa gjør at antallet feriehus stadig øker og vannverket har lenge slitt med å holde tritt med behovet. De siste seks årene det har man hatt langtids vanningsforbud. Det har berørt både faste boliger og ikke minst ferieboliger i den varme sesongen. Riktignok er folk blitt mer forsiktige med vann som et resultat av fokus på forbruk, men veksten kan ikke stoppes.
– Vi har hatt omtrent tre prosent flere abonnenter hvert år, og det var på høy tid at vi fikk bedre kapasitet, forteller leder Lennart Hedin, sjefen for VA i Tanum kommune.
Prognose
Det gamle vannverket ble bygget på begynnelsen av 1980-tallet og ble utvidet drøyt 20 år senere. Med dagens 5.200 abonnenter og en maksimal kapasitet på 65 liter per sekund har dette ikke vært nok i høysesongen. Allerede i 2008 startet planene med å utvikle en datamodell av distrimusjonen i det eksisterende nettverket. Med ny programvare har det vært laget simuleringer med både eksisterende abonnenter og de som er lagt til med nye detaljerte planer og utnyttelsesområder 20-30 år fremover. Ved å variere med ulike tider for tilkobling, påvirkning fra forskjellige linjer og hvordan forskjellige behov gradvis kan oppfylles, har man klarlagt hvilken rekkefølge som er riktig å bygge ut nettet.
– Det betyr store endringer i nettverket når alle fremtidige forbindelser blir opprettet, og det er fascinerende å se hvor komplekst det blir, sier Hedin. Modellen har vært grunnlaget for en investeringsplan, og det er oppnådd en balanse med VA-satsene og -kostnadene. Man redesignet vannavgiftene tre år tilbake.
Bolsjøen
I årene 2014 – 2015 startet en mulighetsstudie og da inkluderte også en undersøkelse av øvre Bolsjön som reserverevann. Bolsjöene har ingen belastning fra jordbruket. Det er bare skog i nedslagsfeltene så det er derfor lite bakterier. Imidlertid er det andre ting som er ulemper typen miljø rundt kilden.
– Råvannet inneholder en hel del humus som må håndteres i prosessen, sier Mikael Ekman, erfaren driftstekniker ved anlegget. Anskaffelsesprosessen for det nye arbeidet fant sted i 2017 og det resulterte i en samarbeidsavtale med NCC som totalentreprenør.
– Vi ønsket å være involvert i prosessen med å konstruere arbeidet, forklarer Lennart Hedin.
Diskusjonene mellom deltakerne i prosjektgruppen har gått frem og tilbake mellom forskjellige løsninger. Den gamle anlegget har filter, der vannet går nedenfra og opp gjennom gradvis finere sand. Teamet gjorde studiebesøk til Arvika kl Segerfors vannverk som for noen år siden har utvidet sine ROS-filter.
Prosjektgruppen så også på muligheten for har membranfiltrering, men det ble aldri aktuelt på grunn av store mengder spylevann.
Sandfilter
Da man beregnet kostnadene for forskjellige alternativer, viste det seg at det ble klart billigere å bygge et helt nytt verk med tradisjonelt sandfilter, enn å bygge om og utvide det gamle.
I den første mulighetsstudien angående ROS-filtre mange av de nødvendige kostnadene manglet for perifert utstyr, maskinforlengelse, adkomstvei, byggeområde, med mer, noe som ble klart når nye mer detaljerte beregninger ble gjort.
– I stedet for 26 ROS-filtre med alle rør og ventiler disse krever, og et betydelig større plassbehov, så var det tre nye tradisjonelle sandfilter med tritonbunn, sier Robert Angmyr, prosjektleder i NCC.
De gamle filtrene ble kassert og man bygde tre nye kummer for kullfilter, i stedet for de gamle karbonfiltre. Anlegget for spyling av vann i den gamle bygningsdelen beholdtes imidlertid.
Det nye anlegget takler 120 liter per sekund selv om det er dimensjonerende behovet er kun på 105 liter per sekund.
– Målet har vært at 80 prosent av kapasiteten skal være på maks. Jo mindre margin til øvre tak, desto vanskeligere å drifte, forklarer Michael Viberg, driftsleder ved anlegget ser frem til en litt enklere arbeidssituasjon.
Vannkilden
Nedre Bolsjön ligger omtrent 100 meter over havet, drøyt 50 meter over Tanumsverket, men til tross for det trengs de noe pumping over en steinsprengning. Den doble råvannsledningen takler i dag 75 – 70 liter i sekundet, men skal utvidet i trinn med en ny forbindelse på 355 millimeter ved siden av.
Når vannet kommer til anlegget er trykket ganske høy på grunn av fallhøyden så det reguleres trykket rett før innløpet til flokken. Gjennom hele anlegget flyter vannet ved ren tyngdekraft, som selvfølgelig er energisparende.
Før flokkuleringsbassengene tilsettes det utfellende kjemikaliet samtidig med en lett alkalisering. Vannet ledes deretter ut til de tre faste sandfilter som løper parallelt med omtrent samme høyde belastning slik at effekten alltid er på topp. Det er mulig av vedlikeholdsgrunner å koble fra et filter. Dette blir fulgt av tre karbonfilterbassenger som tar opp uønskede eventuelle oppløste forbindelser i vannet. PH-justering skjer også etter disse filtre, og siste barrieren er UV-lys i doble linjer, noe som er en tradisjon i Tanum.
– Vi i Tanum var tidlig ute med UV-lys. Vi satt inn i det på det gamle anlegget allerede i 2003, sier Mikael Ekman.
I forbindelse med vannverket har man også etablert en vannkiosk
I Tanum lener man seg ikke tilbake med det nye vannverket og de rundt 75 millionene kroner investert. Investeringsplanen over tre år er på cirka 285 millioner svenske kroner. Det inkluderer, men er ikke begrenset til:
Gjenoppbygging av flere små renseanlegg, blant andre Hamburgsunds, til sammen ca. 20 millioner svenske kroner.
Sanering / omorganisering av eldre vann- og avløpsrør for cirka 15 millioner svenske kroner.
Utvidet utløpsledning fra Bodalen renseanlegg i Grebbestad, cirka 27 millioner kroner.
Forbindelse av Fjällbacka renseanlegg til Bodalen behandlingssenter. Sjøledninger og gjenoppbygging av Fjällbacka renseanlegg til pumpestasjon for cirka 60 millioner svenske kroner.
Forsterkninger av vannnettet, for eksempel konvertering med større dimensjoner, trykkøker, og mer for rundt 13 millioner.
Nytt høydereservoar med vei i Fjällbacka cirka 14 millioner svenske kroner
Tilkobling av konverteringsområder, det vil si si eksisterende områder med individ renseanlegg vil koste ca. 60 millioner svenske kroner.
• Omlegging av råvannsledning cirka 3 millioner kroner.
