Aurskog-Høland kommune har etter sammenslåing med Rømskog 01.01.20 til sammen 17430 innbyggere. «Gamle» Aurskog-Høland har 3 kommunale avløpsrenseanlegg, mens Rømskog har 2 anlegg. 65 % av eiendommene er tilknyttet disse renseanleggene, mens de resterende 35 % ligger har private renseanlegg.
Kommunal oppfølging og fokus på riktig service har i årenes løp gitt gode resultater, man har snart oversikt over alle anlegg, og man ser gradvis bedret vannmiljø som en viktig gevinst.
– Vi har fått et bedre vannmiljø gjennom den jobben som er gjort de siste 10 årene. Resultater fra prøvetaking i bekker viser dette, samt fosfortall tatt før vassdraget går inn i Rødenessjøen og Marker kommune, forteller Trond Sverre Syversen, prosjektansvarlig spredt avløp i Aurskog-Høland.
Sjekker årlig
Det er registrert 2350 private renseanlegg for boliger i “gamle” Aurskog-Høland, som ble slått sammen med Rømskog kommune 01.01.20. I “gamle” Rømskog regner man med ca. 70 anlegg, slik at totalen havner ligger på 2420. Av disse er 1900 minirenseanlegg. Pr dato er til sammen 2350 boliganlegg sjekket og godkjent.
Årlig plukker man ut 200 av anleggene for kontroll og tilsyn. Dette arbeidet som legges ut på anbud og for tiden er det Driftsassistansen i Østfold, DAO, som utfører dette og leverer rapport til kommunen.
– Vi skulle gjerne ha kontrollert flere anlegg hvert år, men dette er ikke økonomisk mulig for oss foreløpig. Gjennom rapporten får vi et godt bilde på hvordan minirenseanleggene fungerer. I forkant sendes det brev til eiere om at deres anlegg skal kontrolleres, forteller Syversen.
Rapporter
Etter mottatt rapport går man gjennom tallmateriellet og ser først på de «røde» anleggene som fungerer dårlig. Det blir sendt lister til de ulike leverandørene som sjekker opp minirenseanleggene og utbedrer feil så raskt som mulig. Samtidig blir det sendt brev til eiere om hvilken tilstand deres avløpsanlegg har.
– Vi har fokusert på det arbeidet servicepersonell utfører gjennom de siste årene og funnet ut at en god utført service har mye å si for anleggets rensegrad. Det ser nå ut til at servicen gjennomføres på en bedre måte i dag og at alle leverandørene tar dette på alvor. En annen viktig faktor er at hver enkelt anleggstype tømmes på en riktig måte av slamtømmepersonell. Det er bedring, men ennå er det en del å hente her. Jeg føler at vi «nesten» er i mål med oppgradering i spredt område for mindre avløpsanlegg. Det gjenstår å gå gjennom lister for å finne eiendommer som er uteglemt. Dette vil vi arbeide videre med mot slutten av dette året, forteller Syversen.
Mange private
Når det gjelder hytter er det allerede registrert 225 hytter som har avløpsanlegg i «gamle» Aurskog-Høland og antar at antallet for Rømskog er 75 hytter. Totalt ligger da tallet på 300. Av disse er til sammen 220 allerede sjekket ut og godkjent.
– Vi arbeider nå for med å få oversikt over hvordan situasjonen er med vann og avløp på alle hyttene. Det samlede antall er 1220 hytter og alle hytteeiere med innlagt vann som ikke har godkjente avløpsanlegg vil få pålegg om oppgradering i løpet av andre halvår 2020, forteller Syversen.
En antar at ca. 40 % av hyttene har innlagt vann, det vil si 500 hytter til sammen.
Man sender ut et spørreskjema i forkant og følger opp den enkelte hytte.
– Vi regner da med at 300 hytteeiere med ikke godkjente anlegg vil få pålegg om oppgradering. Disse hytteeierne vil etter fremdriftsplanen få en frist til utgangen av 2021 med å oppgradere sine avløpsanlegg, forteller Syversen.
Dokumentasjon
I forkant av en oppgradering må alle søke om utslippstillatelse. Det stilles da krav til utfylling av skjema, situasjonskart, serviceavtale og skjema for ansvarshavende nedgraving. Nå vil det også bli satt krav til nabovarsling. For naturlige infiltrasjonsanlegg må det dokumenteres grunnforhold som tillater dette.
Aurskog-Høland kommune har i dag tvungen tømming av septik/slam. Dette gjennomføres 1 gang årlig for hver enkelt eiendom med mindre avløpsanlegg. Eier mottar kommunal avgift for denne tømmingen. Dersom det må tømmes ytterligere må eier selv kontakte et godkjent slamtømmefirma og mottar da faktura direkte fra firmaet.
De tre viktigste årsakene for feil har som regel vært enten årlig service på anlegget som skaper slamflukt, eller at slamtanken har gått tom; At septiktømmer har tømt all septik på anlegg der det kreves at noe skal være igjen eller at huseier har tilført væsker etc. som skaper komplikasjoner i renseprosessen.
Foregått lenge
Arbeidet med å få kontroll med utslipp til Haldenvassdraget har foregått i mer enn femti år. De (dengang) fire kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden laget felles forskrift, etablerte en arbeidsgruppe med jevnlige møter i arbeidsgruppa og satte opp felles mål for vassdraget. I Aurskog-Høland starte man med oppdeling i soner, 10 i alt, der sone 1 ble ansett for å være mest forurensende for hovedvassdraget. Det ble innkalt til et opplysningsmøte for alle i sone 1 på rådhuset der det ble informert fra ordfører, vannområdeleder, samt fagansvarlig for spredt avløp. I tillegg stilte alle godkjente leverandører opp med utstilling av sine minirenseanlegg utenfor rådhuset.
– Det møtte langt flere huseiere enn vi hadde trodd, og det var mange spørsmål som ble stilt under møtet. Det ble også oppfordret til å få mere informasjon på rådhuset, eller at saksbehandler kunne treffe folk hjemme. Det ble fokusert på fellesanlegg og vi lyktes ganske bra på dette området, forteller Syversen.
Samme metode ble brukt i de gjenstående sonene der møtene ble avholdt på grendehus og skoler i nærområdet. På denne måten fikk vi samlet flest mulig for informasjon.
I etterkant av møtene sendte vi ut varsel om pålegg før selve pålegget ble sendt ut. Det ble da gitt 12-15 måneder på fullførelse av oppgraderingen.
Fem år
I og med at det var svært mange eiendommer som skulle oppgraderer tok det 5 år å få fullført alle 10 sonene. Stort sett ble det avholdt 2 sonemøter i året. Prosjektleder for spredt avløp har hele tiden kunne jobbe utelukkende med oppgraderingen og dette har vært en helt riktig avgjørelse for å kunne klare fremdriftsplanen.
Det er også vært svært viktig å holde god kontakt med leverandører, servicepersonell og huseiere, samtidig har vi også lært mye under prosessen, slik at arbeidet i dag går vesentlig lettere. At vi hele tiden har hatt politisk og administrativ ledelse med oss er også en viktig faktor i at vi har kommet dit vi er i dag.
– Det vil ta tid før en ser store synlige forandringer i hovedvassdraget, men en god del bekker har blitt klarere med bedret vannmiljø. Vi har også bedret siktdyp i enkeltsjøer og slipper ut betydelig mindre fosfor enn da vi startet. Målet vårt er innen rekkevidde. Nå gjenstår enkelte boliger som er uteglemt, samt hytteprosjektet der planen er fullført oppgradering innen utgangen av 2021, forteller Syversen.
Vannets rike
Haldenvassdraget er et viktig rekreasjonsområde med blant annet en unik fiskefauna, så avløpsproblematikken henger sammen med arbeidet for vannmiljø. Haldenvassdraget er et spesielt vassdrag. Sjøene i Aurskog-Høland er grunne og hovedvassdraget er omgitt av store landbruksområder. Det var derfor svært viktig at det tidlig ble fokusert på god rensing av avløpet her.
Haldenvassdraget har en total lengde på 132 km og et nedbørfelt på 1564 km2. Vassdraget danner i øverste delen sjøene Flolangen og Floen, renner så langs Liermosen, en av landets største torvmyrer, forbi Bjørkelangen som er kommunens administrasjonssenter. Fra Bjørkelangensjøen renner Hølandselva videre til Botnersjøen, Fossersjøen og Skulerudsjøen. Fra Skulerudsjøen, som er den sørligste sjøen i Aurskog-Høland, danner Haldenvassdraget en rekke store sjøer med korte elver eller sund fra Rødenessjøen til Femsjøen ved Tistedal og Halden. Halden tar faktisk sitt råvann fra denne sjøen, så det er mye selvrensing i de store sjøene nord for byen.
Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i 500 år, frem til 1984. Bortsett fra Glomma er vassdraget det eneste vassdrag med kraftpotensial i tidligere Østfold. Ni av ti eiendommer i «gamle» Aurskog-Høland har avrenning til vassdraget, det resterende renner til Glomma og Sverige. All avrenning i Rømskog går til svenske vassdrag.
Haldenvassdraget er et spesielt vassdrag. Sjøene i Aurskog-Høland er grunne og hovedvassdraget er omgitt av store landbruksområder. Det var derfor svært viktig at det tidlig ble fokusert på god rensing av avløpet her. Når man om ikke lenge får kontroll på alt avløpsvann fra boliger og hytter gjenstår det å jobbe videre for en naturlig tilstand i vassdragene, slik det er definert i EUs vanndirektiv. Her knytter det seg bekymring til de store landbruksområdene som omkranser hovedvassdraget. Her er det mer å hente med tanke på fosforutslipp, men her er det helt avgjørende å få med seg myndighetene.
