Selv om Norge har det høyeste vannforbruket i verden er bærekraft og bedre utnyttelse av ressursene et aktuelt tema. I land med begrenset tilgang på vann er gjenvinning gjennomført en rekke steder og blant annet i Sverige legges det nå til rette for gjenvinning. I en fersk bacheloroppgave ved Universitetet i Agder har fire studenter sett på muligheten for å behandle og utnytte gråvann og ha differensiert vannforbruk i husholdningen. Oppgaven ble i begynnelsen skrevet for Cowi i Kristiansand.
For å kunne drive vannsparing må man operere med to vannkvaliteter internt i boligen: 1. Drikkevannskvalitet til drikke og matlaging, og 2. Renset gråvann (hygienisk vann) til andre formål. For å få vann til gjenvinning splittes avløpsvannet i to strømmer. Gråvann fra dusj og vask går til lokal gjenvinning mens toalettvannet går til kommunal behandling, som dermed får mindre belastning.
Utforming
Med utgangspunkt i et avgrenset boligområde i Kristiansand kommune har studentene sett på hvordan et lokalt gjenvinningsanlegg for gråvann kan utformes. Man har også tatt for seg hvilke utfordringer og muligheter et lokalt anlegg for gjenvinning av vann vil ha, sammenlignet med et konvensjonelt VA-system, og hvilke investeringer som kan forsvares.
Lokalt gjenvinning av gråvann vil ha en rekke virkninger utover at abonnenten vil få behov for mindre vann, vannsparingen vil også påvirke energiforbruket for både forbruker og kommunen, noe man også har sett på.
Oppgaven er gjennomført som en mulighetsstudie, der man har benyttet seg av tilgjengelig teknisk dokumentasjon og tidligere forskning. Gjenvinningsanlegget for gråvann er utformet i samarbeid med leverandører av rensemoduler for gråvann. Grunnlaget for dimensjonering baserer seg på gråvannsdata og beregninger for hydraulisk belastning.
Billigere
Man har sett på to alternativer for renseanlegg. Ett er utformet i samarbeid med Biovac, og består av en SBR-modul for rensing av gråvann, etterpoleringsmodul med slamavskiller og etterpoleringsfilter, buffertank, pumpe og UV. Det andre er utformet i samarbeid med Klaro, og dette består av SBR, kloreringsmodul for desinfeksjon, etterpoleringsfilter, buffertank og pumpe.
Man har etablert de totale kostnadene pr. år for boligfeltet med privat finansiering av vanngjenvinningsanlegg (Vaga). Kostnadene er basert på at det finansieres med et lån på 4 % rente med 20 års nedbetaling. Resultatene viser at ved privat finansiering så vil de totale driftskostnadene øke med 146 % for alternativ 1 og 182% for alternativ 2 i forhold til konvensjonell VA-tilkobling. Dersom man kun ser på årlige driftskostnadene inkludert de årlige kommunale gebyrene ved tilknytning, vil det likevel være billigere for husholdningen å være tilknyttet et Vaga enn et offentlig VA-system.
– Produktene vi har benyttet er anerkjente, men er ikke designet direkte for dette formålet. Trolig vil produkter som er spesielt utviklet til dette formålet bli betydelig rimeligere. Man skal ikke se bort fra at slike produkter vil kunne installeres til hver enkelt bolig, sier en av studentene, Per Otto Hovden Pedersen, til VAnytt.
Mulig
Studien viser også at energiforbruket ved Vaga er høyere enn ved tilkobling til kommunalt nett. Det er beregnet energibruk for husholdning i boligfelt ekskl. tap av drikkevann og tilførsel av drikkevann. Energiforbruket for renseanlegg og pumper til Vaga er beregnet ut ifra drift med full kapasitet, noe som gir kunstig høye tall.
– Vi har funnet løsninger på gjenbruk av gråvann som reduserer vannforbruket i et boligområde, og som reduserer belastningen på kommunale ledningsnett og renseanlegg. Det er likevel ikke funnet en lønnsom måte å gjøre dette på dersom boligeier skal stå ansvarlig for etableringskostnadene til VAGA. Løsningene vil heller ikke bidra med et lavere samlet energibehov. Likevel peker resultatene mot at lønnsomme og energieffektive gjenvinningsanlegg trolig er mulig. Alternativene har potensial til å optimaliseres, og valgt renseprosess er nødvendigvis ikke den billigste og mest energieffektive, sier en av veilederne, Rune Myra hos Cowi til VAnytt.
