Flerlagsrør eller plastrør med skummet midtsjikt er rør av PVC eller PP som er bygd opp av homogene yttersjikt og innersjikt samt et midtsjikt med skummet materiale. Skummet lages ved tilsetting av drivgass som danner mange små hulrom i materialet. Rør med skumma midtsjikt er i fagmedier blitt omtalt som et innovativt og nytt produkt. Det får bærekraftsdirektør i Pipelife, Kjell J. Larsen, til å reagere.
– Rør med skumma midtsjikt representerer ingen innovasjon. Rørsystemet ble utviklet tidlig på 80-tallet. På det tidspunktet vurderte vi i M. Botten fire konsepter av lettvektsrør. Rør med skumma midtsjikt var det første vi la bort. Deretter gikk det noen år før vi lanserte vårt eget alternativ, Pragma, som er et dobbelvegga rør med et glatt innersjikt og et korrugert yttersjikt av polypropylen (PP). Konseptet gir et rør med samme styrke som et rør med glatt, homogen rørvegg, men med mindre materialforbruk. Rørtypen har oppnådd en betydelig markedsandel i hele Norden, sier Larsen.
Finnes ikke tester
Den største utfordringen med plastrør med skumma midtsjikt er ifølge produktsjef i Pipelife, Bård Moen er at det ikke finnes testmetoder for å bedømme kvaliteten til det skumma midtsjiktet – og dermed rørets levetid. Det betyr også at man i praksis kan bruke svært dårlige materialer uten at det lar seg verifisere uten krevende undersøkelser.
– Det åpner for at useriøse aktører kan tilby plastrør med dårlig kvalitet og redusert levetid i markedet, sier Moen, som mener at rør med skumma midtsjikt krever en ekstra kontroll hvis man skal gardere seg mot juks. Det er også noe brukerne har fremmet, ifølge Moen.
Et av argumentene som brukes for rørtypen er at den koster mindre enn sammenlignbare rør med homogen rørvegg. Det er et regnestykke Bård Moen mener er feil.
– Hvis vi forutsetter at det er så mye som 15 % å spare på rørprisen, og dette røret utgjør 5 % av den totale grøftekostnaden, så blir grøfta totalt sett bare 0,75 % rimeligere. Mangel på dokumentasjon av kvalitet forteller oss i tillegg at levetiden kan bli kortere. Det gjør at den totale levetidskostnaden faktisk blir høyere, sier produktsjef Moen og henviser til at norske brukerorganisasjoner som representerer kommunalteknikk og strømleverandører, samt vegmyndighetene, har gitt råd om ikke å bruke rør med skumma midtsjikt.
Feil og uansvarlig
Kjell J. Larsen har siden han gikk av som administrerende direktør i Pipelife Norge ved årsskiftet hatt fullt fokus på å ta rørleverandøren inn i framtida, der bærekraft og miljø står øverst på dagsorden.
– Å velge et rørsystem med udokumenterbar og usikker kvalitet er direkte motstridende i forhold til utfordringene vi står overfor når det gjelder klimaendringer. Vi opplever allerede økende nedbørsmengder og mer styrtregn der eksisterende infrastruktur utfordres. Fra faglig hold er det sagt at framtidas infrastruktur må bygges enda mer robust enn i dag. Flere har tatt til orde for en levetid på rør på mellom 150 og 200 år. Da må både produkter, utførelse og drift bygge opp under det. Derfor mener jeg at det både er feil og uansvarlig å møte disse utfordringene med et produkt der det hersker tvil om både kvaliteten og kostnadene, sier Kjell J. Larsen.
Et bevisst valg
Pipelife-konsernet har fabrikker i 26 land. Flere av disse produserer i dag rør med skumma midtsjikt. Pipelife vil imidlertid ikke tilby denne kvaliteten i Norge.
– Som en del av et stort konsern kunne vi tilbydd denne rørtypen i mange år, men vi har tatt et bevisst valg om at produktet ikke tilfredsstiller norske krav til kvalitet. Å gå på akkord med dette vil kunne medføre svekket tillit, både til oss og til de andre plastrørprodusentene. Samtidig er det riktig å si at plastrør med skumma midtsjikt kan passe i land på kontinentet som ikke har like krevende klimatiske og geotekniske forhold som her i Norge. Vi sitter i flere brukerfora og har tett dialog med ulike kundegrupper i det nordiske markedet. Det gjelder for eksempel Nordic Poly Mark Forum, som er sammensatt av representanter fra industrien og de nordiske brukerne som Norsk Vann og Svenskt Vatten. Deres ståsted er fortsatt at man ikke er fornøyd med dette produktets kravspesifikasjon for å ha riktig kvalitet til de nordiske forholdene. Det synes vi er et riktig standpunkt, sier Kjell J. Larsen.
