Tidligere var bekkebunnen på denne naturskjønne strekningen dekt av over 600 kg av giftige organiske forbindelser.

Avgifter og restaurerer et glemt urbant vassdrag

Den slynger seg mellom slitne industritomter, forbi kjøpesentra og trafikkerte områder før den går under jorda eller blir borte i et buskas. Den har i årenes løp blitt forsømt, forsøplet og forgiftet. Men nå skal kommunen vekke den til liv, og med gangsti og belysning legge til rette for opplevelser ved vann.

0

Trolldalsbekken i Moss er som mange andre bekker i randsoner av urbane strøk, glemt og forsøplet, forurenset, amputert og innsnevret av parkeringsplasser og industritomter. Men Moss kommune har ikke tenkt å la den forsmekte, nå legger man mange millioner på bordet for å lokke bekken tilbake til liv. Det ryddes og fjernes tonnevis med søppel. Trolldalsbekken restaureres, skjøtes sammen og gjøres ren.

Langs det hele bygges en vakker promenade.

– Denne delen av kommunen har ikke vondt av en ansiktsløftning, og hva er vel bedre enn å ta fram igjen denne vakre bekken, gi den plass og la den slynge seg fram. Vi gir den mest mulig spillerom og bygger belyst gangvei langs det hele, vi fjerner også flere hindre slik at sjøørreten skal få vandre, forteller leder for prosjektet Knut Bjørndalen, tidligere miljøvernsjef i kommunen og limnolog av utdannelse.

Et godt stykke av bekken er allerede klar

Fruktene av arbeidet man har lagt ned er allerede godt synlig. En god del av bekken fra sjøen og et godt stykke oppover er allerede klar, med trivelig gangsti og skånsom led-belysning som ikke skal forstyrre livet ved vannet. Ved Kambo-senteret bygger man en hengende sti over en vakker kløft, på et sted der man håper sjøørreten skal finne på å gyte til høsten.

Tidligere var bekkebunnen på denne naturskjønne strekningen dekket av mer enn 600 kg av giftige organiske forbindelser. I dag ser man igjen den naturlige bekkebunnen. Totalt er det fjernet over 30 tonn med søppel fra Trolldalsbekken.

– Vi har med hensikt startetstrekninger det var lettest å få i stand, blant annet en strekning der kommunen selv eier grunnen. Nettopp for å vise hvor fint det kan bli. På gjenstående strekninger er det flere grunneiere og vi må ha diskusjoner med hver og en av dem for å få tillatelse til å realisere prosjektet på deres eiendommer, forteller Bjørndalen.

En rekke strekninger av bekken er i god fysisk tilstand og trenger ingen tiltak.

En stor del av dagens forurensningen i bekken kommer fra kommunens egen søppelfylling. Den ble stengt på midten av 80-tallet, men utgjør et fjell av 35 års etterlatenskaper etter mossinger. Her har man i lang tid sett sigevann slippe ut. Tidligere ble det bygget en fangdam og en renseløsning, men denne har vist seg å fungere dårlig. Nå skal man bruke 4-5 mill. på et nytt renseanlegg, med lufting og sedimentering, før vannet får gå videre gjennom en sone av kunstig våtmark før det ender i bekken.

Det etableres også avskjærende grøfter for sigevann fra fyllingen, grøftene leder sigevannet over i selve renseløsningen. For å redusere mengden vann som siger gjennom fyllingen bygges det dessuten en avskjæring rundt hele fyllingen, slik at det rene skogsvannet i stedet går rundt og ender opp i bekken. Samtidig klappes det på tette masser i form av leire utenpå sidene av fyllingen for å hindre lekkasje til terreng.

Tidligere renseløsning for sigevann (bildet) har fungert dårlig, og den skal nå erstattes med et nytt renseanlegg.

I forbindelse med fyllingene er kommunen også i gang med et større program av vannanalyser.
– Vi vil se nærmere på miljøforholdene og overvåke kvaliteten på vannet i bekken, forteller Bjørndalen, som forøvrig ønsker mest mulig påfyll av overvann fra nedslagsfeltet for å kunne holde bekken i vigør hele året.

– Jeg ønsker mer overvann av god kvalitet, og gjerne vann som lar seg fordrøye, her har vi en utfordring med asfalterte flater som gir rask avrenning og kan inneholde skadelige stoffer, men vi får bare gjøre det beste ut av det. Det viktigste er at bekken ikke tørker ut, sier Bjørndalen.

Et viktig tiltak er å tette sidene på fyllingen mot terreng.

Tanken om å restaurere bekken har lenge vært til lufting i kommunen, men det var etter en befaring på Alnabekken i Groruddalen at planene begynte å skyte fart. For ti år siden ble det laget enkle skisser over tiltak som var aktuelle, og nå kjører man for fullt framover. Forhåpentligvis er man ferdig neste år.

En viktig del av jobben er å fjerne vandringshindre for sjøørreten, det er særlig i forbindelser med kulverter at fisken sliter med å komme seg opp og fram. Målet er at ørreten skal legge så mye som mulig av vassdraget under seg i form av gyteplasser, og at det blir gode oppvekstområder for yngel. Resultatet vil bli mer sjøørret i sjøen rundt forbi. Under arbeidet i bekken har man tatt hensyn til hekketider for ulike vannfugler.

Trolldalsbekken løper sammen med Kambobekken noen hundre meter før munningen. Denne bekken kommer fra mer landlige strøk og holder en langt høyere standard.
– Jeg må få berømme de som utfører arbeidet, det er hensynsfullt og flott utført under ledelse av Frank Syversen, arbeidsleder i kommunens avdeling for utførelse, avslutter prosjektleder Knut Bjørndalen.

Sigevannet fra gammel fylling samles nå opp i avskjærende grøfter og vil gå til forsvarlig rensing.