Ved Frevars anlegg for avløpsrensing tar man hånd om alt avløpsvann fra Hvaler og Fredrikstad kommuner. En viktig del av virksomheten er etterhvert blitt produksjon av biogass. Her sitter man med solid kompetanse innenfor utnytting av de organiske ressursene fra avløpsvann.
Både for styring av prosessene og for å holde kontroll med mengdestrømmen er måling av tørrstoff blitt stadig viktigere. Ved Frevar er et av de viktigste punktene i prosessen der man måler tørrstoff-andelene på slammet som kommer fra fortykkertrinnet, før det går videre til biogass-produksjonen.
– For oss er det viktig å ha kontroll med hvordan fortykkerne fungerer, mengden tørrstoff skal være stabilt og riktig. Vi må også vite hvor mye vi lader biogassreaktorene med, slik at forholdene for gassproduksjon blir riktige. Alt henger sammen og med en online måler har vi kontroll, forteller Raymond Jørgensen ved Frevar til VANytt.
Styring
Tidligere brukte man mengdemålere og tok manuelle prøver av slammet, som ble tørket i laboratorium for å fastslå mengden tørrstoff, og man fikk et inntrykk av hvor godt fortykkerne fungerte. Typiske verdier på slam etter fortykkere ligger omkring 4-5 % tørrstoff.
I dag benytter man en såkalt coriolis måler, et avansert instrument som «ser» hvor mye tørrstoff det er i slammet.
– Måleren gir oss nøyaktige tall til en hver tid, samt hvor mye biomasse som faktisk passerer totalt. Det er klart at det sparer oss for enormt med arbeid og tid på laboratoriet. Samtidig gir de oss umiddelbare data som vi kan bruke til å styre etter. Vi kan justere slik at fortykkerne får jobbe optimalt, det er flere faktorer her, men en som er viktig er hastigheten på vannet, forteller Jørgensen.
– Dette kan vi i dag styre etter tørrstoffinnholdet vi leser ut med måleren. Målingene gir oss informasjon også om hva som skjer til enhver tid. Dette er data som ville vært umulig å fange opp med punktprøver, forteller Jørgensen.
Etter biogass
Ett annet viktig sted der det måles tørrstoffinnhold online er etter at utråtnet slam fra biogassproduksjonen har passert sentrifugering. Her måles også mengden tørrstoff, som til tider kan være så høy som 35 %. Med en så høy andel tørrstoff kan massen ikke pumpes på tradisjonelt vis, men skyves videre ved stempelpumper.
– Vi har også TS målere ved utløpet av sedimenteringsbassengene, altså før fortykker-trinnet. Det gir oss nyttig tilbakemelding på hvordan selve renseprosessen med fellingen og sedimenteringen ser ut til enhver tid, forteller Jørgensen.
Krohne lanserte verdens første rettløps coriolis måler i 1994. I Norge var Frevar dermed blant de første til å installere coriolis måler i 1997, der man nettopp ville måle mengden tykkslam som gikk til råtnetank. De første tørrstoff målerne er fortsatt i drift med like nøyaktige måleresultater i dag.
125
Med 1. generasjon rett løps måler MFM 480 G og nå etter 4 generasjoner og videre utvikling ser Krohne flere bruksområder av dette måleprinsippet.
– I dag har vi passert 125 målere fordelt på 45 renseanlegg i Norge og har dermed i litt over tyve år målt tørrstoff på Norske renseanlegg. Målerne er robuste og driftssikre, denne modellen heter Optimass og en av suksessfaktorene er at måleren leveres ferdig konfigurert, dessuten er den enkel å finjustere av bruker. Jeg våger å påstå at Coriolis rettløpsmåler har best målenøyaktighet av densitet på markedet. Den har i dag ingen krav til rettstrekk, og leverer flere kombinasjoner av målinger som densitet/ konsentrasjon (TS), temperatur, målt masse og beregnet volum. Måleren gir heller intet trykkfall, siden den består av et rett rør, det er heller ingen sensor som stikker inn i prosessen. Målere påvirkes da heller ikke av fargen på massen som måles, forteller Johnny Østvang ved Krohne.
Se video om Coriolis måler her under
