Til tross for stadig økt fokus på gjenvinning, gjenbruker vi lite av avløpsvannet og ressursene det inneholder.
– Det er ikke først og fremst teknologien det står på, det er utviklet flere løsninger for å gjenvinne og utnytte ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller.
Det sier seniorforsker i Sintef, Herman Helness. Han skal lede EU-prosjektet WIDER UPTAKE, et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap og privat næringsliv i fem land. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren.
Reduserer gebyrer
Løsninger og forretningsmodeller for gjenbruk av vann og andre ressurser i avløpsvann skal testes ut i ulike demoprosjekter, og forskerne skal samle erfaringene i en veileder for vannsmarte løsninger i vannsektoren.
En av de norske deltakerne, Hias renseanlegg i Hamar, skal videreutvikle sin prosess for biologisk rensing av avløpsvannet uten bruk av kjemikalier. Teknologien er allerede testet i et pilotprosjekt, og gir grunnlag for gjenvinning av fosfor og bedre utnyttelse av foredlet slam. Nå er målet å finne gode anvendelser og forretningsmodeller for nye produkter, med lavest mulig kostnad og miljøbelastning.
– For oss betyr det at vi i framtiden kan hente en større del av inntektene våre fra salg av gjødsel- og jordprodukter, og dermed redusere vann- og avløpsgebyrene for innbyggerne, sier administrerende direktør i Hias, Morten Finborud.
Renseanlegget IVAR i Stavanger skal også gjenvinne ressurser fra avløpsvannet og samarbeider med HØST verdien i avfall AS. Fosfor og slam skal brukes til gjødsel- og jordprodukter, mens biogass utnyttes til energi.
Demoprosjekter
De andre løsningene som skal testes ut er:
- Utvikle byggematerialer av cellulosefiber fra avløpsvann og kalsitt, et restprodukt fra rensing av drikkevann (Nederland)
- Bruke renset avløpsvann til vanning av grøntområder i byer (Tsjekkia)
- Benytte renset avløpsvann til vanning i jordbruket og lage biokull av slam. Biokullet skal erstatte ved som energikilde i industri (Ghana)
- Bruke avløpsvann til vanning i jordbruket og utvinne fosfor og nitrogen til gjødsel (Italia)
– For å benytte avløpsvann til for eksempel vanning, må vi dokumentere at vannkvaliteten er god og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer. Vi må også dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte. Da må vi utvikle en metode for å måle “vannsmarthet” og bærekraft, sier Helness.
Samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet, må også bli bedre.
– Å redusere vannforbruket og fremme gjenbruk og resirkulering av vann og andre ressurser i avløpsvann i bærekraftige forretningsmodeller, innebærer et paradigmeskifte. Hvis pilotprosjektene lykkes, vil det resultere i lavere utslipp, mer effektiv ressursbruk og økt verdiskaping gjennom vannsmarte løsninger til gjensidig nytte for vannsektoren og ulike næringer, avslutter Helness.
Fakta om Wider Uptake
- EU-prosjekt som skal gå over fire år med en kostnadsramme på 12,085,616.25 € hvorav 11,093,336.26 finansieres av EU.
- Norge, Nederland, Tsjekkia, Ghana og Italia deltar i prosjektet
- SINTEF er koordinator
- Partnere:
- Vannsektor og industri: Waternet (NL), Hias IKS (NO), HIAS How2O AS (NO), PVS (CS), AMAP S.p.A. (IT), Storm Aqua (NO), SSGL (GH), NPSP BV (NL), IVAR IKS (NO), HØST verdien i avfall AS (NO), Sirkula IKS (NO)
- Forskningsinstitutter og universiteter: SINTEF (NO), NTNU (NO), TU Delft (NL), CVUT (CS), VSCHT (CS), UNIPA (IT), CSIR (GH)
Prosjektet mottar midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 under tilskuddsavtale nr. 869283.
