Målet med doktorgradsprosjektet er å kartlegge hvordan biofilmen – og dermed fjerning av fosfor og nitrogen – blir påvirket av ulike ytre varierende faktorer som temperatur-, oksygen og karbontilgjengelighet.
– Dette er veldig positivt, både fordi det bidrar til å utvikle og optimalisere Hias-prosessen videre, men også fordi det styrker fagmiljøet på Høgskolen og er et godt eksempel på samarbeid, sier Kristiane Haug Berg, daglig leder i NCE Heidner Biocluster.
Hias-prosessen er en biologisk renseprosess som baserer seg på spesialiserte bakterier som vokser i biofilm på små plastbrikker. Avløpsvann renses effektivt uten bruk av kostbare og klimafiendtlige fellingskjemikalier. Hias-prosessen® produserer et fosforrikt bioslam, som legger til rette for inntil 50 prosent gjenvinning av fosfor. Resterende fosfor i slammet har god plantetilgjengelighet på grunn av fravær av fellingskjemikalier. Hias-prosessen er utviklet av Hias-ansatte på Hias siden 2012.
-For oss er det svært viktig å ta i bruk verktøykassa som er tilgjengelig for forskning, utvikling og innovasjon. Dette startet med et lite forprosjekt sammen med Institutt for bioteknologi, INN, finansiert av FORREGION Innlandet. Med stødig hjelp av kompetansemegler Nis Valentin Nielsen fra Klosser Innovasjon, fikk vi utviklet en søknad og et prosjekt som la grunnlag for utvikling av et nytt fagmiljø hos INN. Så langt har dette resultert i en PhD-student, to master-studenter og to vitenskapelig ansatte som er levende opptatt av det samme som oss, nemlig videreutvikle Hias-prosessen og dermed befeste posisjonen som den mest lønnsomme og bærekraftige renseprosessen for avløpsvann i markedet, sier Anders T. Øfsti, daglig leder for Hias How2O AS.
Lønnsmidler til studenten er finansiert av INN, mens INN, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Hias How2O bidrar med noe driftsmidler. Førsteamanuensis Wenche Johansen (INN) er hovedveileder, mens Prof. Knut Rudi (INN/NMBU) og Torgeir Saltnes i Hias How2O blir medveiledere.
