De økonomiske virkningen i kjølvannet av COVID-19 pandemien er i ferd med å ramme bygg- og anleggsbransjen. For bedrifter innen vann og avløp er situasjonen foreløpig under kontroll, men vil kunne bli alvorlig dersom epidemien skulle spre seg inn i entreprenørbransjen.
– De neste to ukene vil trolig bli avgjørende for hvor dette bærer, det er mye usikkerhet, men så langt har vi holdt oss friske og levering av varer går som normalt. Vi har heller ikke registrert at kundene våre har satt ned farten, sier daglig leder Hans Erik Maastad ved Innva til Vanytt.
Soner
For å sikre seg mot og smitte har man delt administrasjon og lager i ulike soner. Samtidig jobber de fleste hjemmefra, nettopp for å redusere risikoen for at hele bedriften skal kunne bli slått ut.
– Jeg vil ikke mene noe om hva kommunen skal foreta seg, men håper jo at man gjør det som kan for at aktiviteten innen VA skal fortsette i samme tempo. Det samme gjelder for så vidt stat og fylke, at man opprettholder den gode framdriften, sier Maastad, som frykter at entreprenørene skal rammes av epidemien.
– Vi håper og tror at entreprenørene beskytter seg og tar forholdsregler, slik at de kan ha alle sine ansatte i sving. Det vil kunne få store følger både for entreprenørene selv og oss som er leverandører dersom prosjekter blir satt på vent, så vi krysser fingrene for at så ikke skjer, sier Maastad, som tror de første ukene vil fortelle mer om hva man kan vente seg.
– Det virker som om samfunnet generelt har vært raskt til å omstille seg, og at man har kontroll på epidemien, det gir oss håp om at stormen vil kunne passere, sier Hans Erik Maastad ved Innva.
Ingen reising
En annen virksomhet som også har lagt om rutinene er Furnes Jernstøperi, der driften og leveranser går som normalt.
– Det er naturligvis sterke begrensinger på reising og kundemøter, vi er aktive på telefon og epost. Samtidig har vi ikke merket noe til at prosjekter eller omsetning er påvirket negativt, forteller markedssjef Geir Kåre Kroken, som imidlertid har registrert at det er noe usikkerhet om store veiprosjekter.
– Hvis de store aktørene bremser vil det få store konsekvenser, det er viktig at myndighetene sørger for at prosjektene fortsetter, ja helst bør man øke aktiviteten, og sette i gang prosjekter som ligger i startgropa, nettopp for å stimulere verdiskapningen, sier Kroken.
Hos de kommunene man har jevnlig kontakt med er det heller ikke tegn som tyder på at tempoet har gått ned, men man innser at entreprenørene er svært viktige for at produksjonen skal holdes oppe.
– Det er en spent situasjon, vi hører at flere entreprenører har delt opp sine ansatte i ulike lag, som jobber adskilt, dette for å redusere virkningen av smitte, sier Kroken. Ved Furnes har man også delt inn virksomheten i ulike soner, der de ulike avdelingene, som produksjon og ekspedisjon ikke har direkte kontakt.
Usikkerhet
En undersøkelse blant medlemsbedriftene i VVP viser at over 80 % av bedriftene innen VA og VVS melder at de i løpet av den nærmest framtiden vil kunne kommer til å måtte permittere ansatte.
– En av tre VVP-medlemmer rapporter at prosjekter i offentlig regi utsettes eller reduseres som følge av COVID-19 utbruddet. I denne situasjonen er det særlig viktig at stat, kommune og offentlig eide selskaper ikke bidrar til å ytterligere forsterke nedkjølingen av økonomien. Bedriftene i VA og VVS-sektoren har høy kapasitet, nær 9 av 10 melder at fremdeles ikke ser utfordringer når det kommer til å levere inn i prosjekter og til kunder, sier Bjarne Haugland til Vanytt.
Øke tempo
I årene som kommer trenger Norge å øke tempoet i oppgradering av vann- og avløp for å ta igjen etterslep og tilpasse samfunnet ti klimaendringene.
– Dersom nøkkelkompetanse og kapasitet forsvinner, vil det gjøre framtidige investeringer dyrere og vanskeligere. Tiltak som holder bransjen gående gjennom denne uforutsette, globale hendelsen vil kunne betale seg på sikt, sier Haugland, som anmoder at planlagte og igangsatte offentlige prosjekter må i så stor grad som mulig opprettholdes.
– Der sykdom eller karantene vanskeliggjør dette bør offentlige etater samarbeide om å sikre framdrift. I en kritisk situasjon i markedet er det avgjørende at det offentlige bremser aktivitetstallet, fremfor å forsterke det. Staten bør opprette en egen sikkerhetsmekanisme som både trygger kommuner, statsforetak og de som leverer prosjekter til disse, sier Haugland.
Mobilisering
Dersom krisen blir langvarig bør ledige hender benyttes til oppgradering ut over de planer som allerede foreligger i kommunene. Nasjonale myndigheter bør derfor bistå kommunene i å raskest mulig utvikle nye prosjekter som kan gjennomføres i en situasjon med mye ledig kapasitet i VA og VVS-sektoren.
– Behovet for å ruste opp vann- og avløp er stort og veldokumentert. En rekke kommuner har allerede planer for oppgraderinger som vil være nødvendige. Disse bør igangsettes raskt. Kommunene bør tilføres ekstraordinære midler for å øke aktiviteten på disse områdene. Både VA og VVS-sektoren har betydelig kapasitet og vil kunne levere raskt, rimelig og effektivt på nye offentlige prosjekter, sier Haugland.
