Mens det på offentlige renseanlegg stilles kvantitative krav til utslipp eksisterer det ingen klare felles kriterier til hva en olje- eller fettutskiller skal prestere av rensegrad. Det finnes veiledninger og krav til dimensjonering samt forskrifter som setter minste mål, men i praksis er dette ikke alltid tilstrekkelig i det virkelige liv.
Årsaken er at driften av systemet oppstrøms kan variere sterkt. Det kan komme støt-belastninger der en knapt dimensjonert fettutskiller ikke klarer å ta unna, med utslipp av fettholdig varmt vann på nett som resultat. Mange sliter med å finne plass til en stor fettutskiller og det er dermed fort gjort å la den underdimensjoneres. På samme måte vil bruken av såpe og avfettingsmidler i en vaskehall endre vannkjemien, noe som stiller høyere krav til en oljeutskiller, noe man bør ta høyde for.
Temperatur
En kommune som lenge har stilt klare krav er Trondheim. Allerede i 1994 satte man et minstekrav for fettutskillere, der kapasitet på 4 liter pr sekund er et minimum, noe som tilsvarer et våtvolum på ca 1200 liter.
– For en fettutskiller er kjøling avgjørende, det er nødvendig for at fettet skal flyte opp og skilles fra vannfasen. Derfor stiller vi krav om at utløpsvannet ikke skal overstige 30°C. Kravet kan virke firkantet, men det er et funksjonelt krav, og det er det vi søker. Å fange fett handler om hvor stor utskilleren er i forhold til det som kommer inn, og det er særlig kjøleeffekten vi er ute etter. Her kan man for eksempel blande inn kaldt vann for å kjøle med, det er jo helt greit, og er noe som ikke går på volum. For oss er det viktig å stoppe fettet, og her er sammenhengen mellom kapasitet (oppholdstid), riktig tømmefrekvens, kjøling og temperatur helt klar, forteller John Larsen ved Trondheim Bydrift, som kan nevne at det i 2019 ble tatt ut ca. 2300 tonn fettslam (ikke avvannet) fra fettutskillerne i Trondheim, og at man mottok 1400 rapporteringer om tømming/kontroll av disse.
Konsentrasjon
På samme måte som man har krav til temperatur i en fettutskiller har man har man satt et maksimum krav til konsentrasjon av olje som forlater en oljeutskiller. Her er kravet satt til maksimalt 50 mg olje/liter vann, som skal måles i utløpet etter egne prosedyrer. Videre stiller man krav om at koalesens-enheten i utstilleren skal rengjøres minimum to ganger i året.
– I bunn og grunn handler dette om kapasitet og oppholdstid, oljen skal ha tid til å skille seg og flyte opp. Selve prosjekterings- og godkjenningsfasen av installasjonen er viktig for å kunne dokumentere at denne type renseløsninger installeres der det er krav/behov, at valgt anlegg har tilstrekkelig kapasitet i forhold til maksimal belastning og at det er inngått avtale med godkjent tømme- og kontrollvirksomhet.
– Etter at anlegget er installert vil det være den daglige driften som avgjør hvor god funksjon anlegget har. Gode rutiner og riktig frekvens for tømming og kontroll, krav til at avfettingskjemikalier ikke skal danne stabile emulsjoner som transporterer oljen ut fra utskilleren, og rapportering/utbedring av feil og mangler er nødvendig for at dette skal fungere best mulig, forklare Larsen.
En smart innretning man benytter seg av er såkalte ”indikatorpølser”, som endrer farge ved høyt innhold av olje i det kommunale spillvannsnettet, dette er et effektivt hjelpemiddel for å lokalisere påslipp som må følges opp nærmere.
Krever avtale
I tillegg til egne krav til olje- og fettutskillere stiller man en betingelse om at eier av olje- eller fettutskiller må vise til en avtale med en godkjent operatør for tømming. Her har kommunen på forhånd godkjent til sammen syv virksomheter man kan velge mellom.
– Våre saksbehandlere har et tett samarbeid med operatørene, som sender oss rapporter fortløpende på volumer og prøvetaking. Dersom vi er i tvil ser vi også på andre forhold, som hvor mye frityrolje som en virksomhet bruker, og om dette står i forhold til hva som samles opp til slutt, forteller Larsen.
I praksis er det naturligvsi ikke mulig for etaten å være ute og følge opp hver enkelt virksomhet, men dersom det er avvik fra det som er forventet eller det søkes om dispensasjon gjør man gjerne egne undersøkelser hos den enkelte for å finne ut hva som kan være årsaken. Her kan det skje at man for eksempel plasserer ut temperaturloggere på anlegg med påslipp av fettholdig avløpsvann for å se om man holder seg innenfor kravet.
Målinger
For å få en overordnet kontroll med hva som foregår har man i tillegg tatt en del prøver av avløpsvann på flere steder i spillvannsnettet. Ved Høvringen RA distrikt, som omfatter 200 000 p.e. og der det er både næringsvirksomhet og industri, har man tatt prøver ved 8 punker i nettet oppstrøms renseanlegget på Høvringen. Disse ble analysert for en rekke parametre, og prøvene ble tatt flere ganger i døgnet, over en periode på 6 uker, fra mandag til torsdag og fra torsdag til mandag.
– Her så vi blant annet på tungmetaller, uorganiske komponenter og olje. Vi fant lave verdier i spillvannet, noe som betyr at vi sannsynligvis har god kontroll, sier Larsen, som tror kommunen har valgt en godt tilpasset strategi for å følge opp både olje- og fettutskillere som er riktig i forhold til kostnad og nytte.
– Det er likevel viktig å komme seg ut og se for å lære, det finnes mange ulike løsninger og mye spennende å se. Kontakt med både tømme-operatørene og kunder for å skape tillitt er naturligvis viktig, vår jobb er å sikre gode miljøtjenester, og at vi viser oss er positivt, sier John Larsen ved Trondheim Bydrift.
