Større grad av prosess-styring og en klar trend mot industriell drift brer om seg i vann- og avløpsbransjen(VA). Ikke minst sentralisering av avløpsrensing med klare mål om ressursutnytting og bærekraft fordrer en ytterligere dose automasjonsteknikk.
For en lærling innen automasjon har imidlertid terskelen vært høy mot VA. Svært få VA-virksomheter er store eller allsidige nok til å dekke det som kreves. Spørsmålet om å ta inn lærlinger luftes trolig heller ikke ofte på i de interkommunale kontorer. Etter hva VANytt kjenner til er det svært få lærlinger å finne innen automasjonsfaget innen VA.
Men takket være fremoverlente folk i det interkommunale selskapet Movar, Krohne og Malthe Winje har man fått kabalen til å gå opp, og lagt til rette for en lærlingeplass i automasjonsfaget. Dette har man som overskriften sier fått til ved å dele på lærlingen, en utradisjonell løsning som ser ut til å fungere etter hensikten.
– Automasjonsfaget er stort og etter yrkesskolen er opplæringstiden på ett og et halvt år. Det er klart at ved de fleste virksomheter får man ikke allsidige nok utfordringer til et så langt og omfattende lærlingeløp. Man står i fare for å havne i rutinemessige oppgaver, og får ikke den farlige dybden og bredden som læreplanen krever, sier Johnny Østvang hos Krohne Instrumentering.
Østvang har hatt en stor del av regien bak løsningen som har gitt nettopp unggutten Jean Johnsen lærlingplassen hos Krohne.
Hadde Johnsen tilbragt hele læretiden hos Krohne vil han med andre ord fått en begrenset faglig utvikling og opplæring.
– For de som er med på dette handler det om å ta litt ansvar, det koster å ha en lærling, men vi ønsker å bidra til bransjen, og å dele er fint, sier Østvang, som selv har erfaring fra papir og emballasjeindustrien i Østfold, en uvurderlig industriell erfaring ifølge ham selv når man skal drive med måling.
– Å være ute i bedriftene og forstå prosesser er helt nødvendig. Derfor er det flott at han kan være hos Movar. Det skjer mye dynamisk i prosessene, dette må man kjenne til dersom man skal bygge gode målesystemer. Hos oss får Jean lære seg om alt innen måleteknikk, og ved Mover vil ha lære seg hvordan VA-anlegg fungerer. I tillegg skal han være hos Malthe Winje og lære om PLS og oppbyggingen av automatisering systemer, blant annet ved Bekkelaget Renseanlegg. Han får også et opphold på Nordic Paper på Greåker, en industribedrift innen papir. Det er nyttig erfaring å ta med seg, ingen kan forøvrig heller tvinge ham til å velge VA når han skal skaffe seg en jobb, forteller Østvang.
Å bli automatiker betyr først tre år på videregående yrkesfag i dette tilfelle ved Borg videregående skole i Sarpsborg. Det er til forskjell fra mange andre håndverkerfag ingen utplassering før i det tredje året.
– Det er et stort teoretisk pensum man skal gjennom. Det første året tar man sammen med elektro. Det tredje året får man hospitere noe, slit at man kan orientere seg litt omkring i bedriftsterrenget. Bedriftene får også en mulighet til å ta eleven i øyensyn, noe som kan være en fordel for å se om kjemien fungerer, sier Østvang. En av oppgavene Johnsen om ikke lenge skal i gang med hos Krohne er å bygge en våtlab, som blant annet skal støtte kursavdelingen til Krohne.
Til sammen er utdanningsløpet fire og et halvt år før Jean Johnsen kan kalle seg automatiker.
– En viktig del av tilretteleggingen skjer gjennom opplæringsbedriften OK Industri i Sarpsborg, som følger opp lærlingen gjennom løpet og sørger for at alle de teoretiske og praktiske kapitlene blir en del av løpet. De har til og med en egen app som følger eleven gjennom de ulike trinn, som blant annet innbefatter robot-teknikk, elektro inntil 1000 volt, prosesskunnskap, måleteknikk, datakunnskap, tegning og regulering, for å nevne noe, sier Johnny Østvang hos Krohne.
