Forskere fra Center for Antibiotic Resistance Research, Care, ved Universitetet i Gøteborg, har undersøkt effekten av over tretti år med regelmessig spredning av råtnet slam fra renseanlegg til dyrkbar jord. Bakgrunnen for bekymringen har vært for at spredningen kan bidra til utvikling eller spredning av antibiotikaresistens.
Rester av antibiotika som innbyggerne særlig tar mot sykdommer havner i slammet med resistente tarmbakterier i avløpsrenseanleggene våre. Derfor har det lenge vært en bekymring for at spredning av slam på dyrkbar mark bidrar til utvikling eller spredning av antibiotikaresistens. Forskerne kan nå vise til en studie som tyder på at det ikke er noen begrunnelse for den spesielle bekymringen. De finner ingen påvirkning
– Det enkle resultatet er at praktisk talt ingenting skjer. Alt vi studerte ser omtrent det samme ut i jord der mye slam, lite slam, ingen slam eller bare uorganisk gjødsel spredte seg. Vi ser ingen antibiotika som samler seg i jorden, og heller ingen resistente bakterier. Det eneste åpenbare vi kan se er at selve næringstilgangen påvirker hvilke bakteriearter som trives best i jorden, sier forskningsleder Joakim Larsson.
Joakim Larsson, professor i miljøfarmakologi, leder gruppen som har hatt forsøket gående siden begynnelsen av 1980-tallet i Skåne. Der har et stort antall områder mottatt slam fra et nærliggende renseanlegg i forskjellige doser, mens det i parallelle felt bare er lagt til uorganisk gjødsel (kunstgjødsel).
Sammen med forskere fra Umeå og Københavns universitet studerte forskergruppen fra Gøteborg effekter på nivåer av antibiotika og andre antibakterielle stoffer i slam og jord, resistensgener, resistente bakterier samt hva slags bakterier som ble funnet i jorden.
Det er en åpenbar verdi i å returnere ernæring til jordbruket og dermed lukke kretsløpet. Renseanleggene og slammet som produseres der er samtidig et oppsamlingssted for mange av kjemikaliene vi bruker i samfunnet.
– Selvfølgelig kan du aldri utelukke effekter helt. I tillegg har vi bare studert risikoer relatert til antibiotikaresistens, som er en av flere puslespillbiter i vurderingen av fordeler og risiko ved spredning av slam, sier Joakim Larsson.
– Vi kan fremdeles konkludere med at hvis det er effekter på resistens, er disse veldig små. Å spre slam på dyrkbar mark i den grad og slik det gjøres i Sverige i dag, ser derfor ikke ut til å innebære noen åpenbar risiko for å presse for motstandsutvikling. Det er gode nyheter, avslutter han.
