Rensing av avløpsvann på tradisjonelt vis med kjemikalier skaper store mengder slam med lav nytteverdi. Både i Norge og Sverige representerer det en teknologisk blindvei som koster store summer å bli kvitt. Imidlertid er det vanskelig å finne bevis for reell helsefare ved spredning av slam.
I kort krever en ny rapport om slamhåndtering at “morgendagens avløpsrenseanlegg bør utformes for å gjenvinne ressurser og støtte en sirkulær økonomi, ved siden av å motvirke klimaeffekter. Viktige ressurser bør kunne gjenvinnes, samtidig skal skadelige stoffer ikke spres slik at de gir miljø- eller helseproblemer.”
I Europa spres ca halvparten av alt avløpsslam i landbruk, ofte med tydelig innslag av tungmetaller, organisk forurensning og uønskede stoffer. I Sverige brukes bare en tredjedel av slammet i jordbruk, selv om slammets kvalitet holder et høyt nivå. Sverige produserer drøyt 200 000 tonn slam regnet som tørrstoff. Mesteparten av slammet brukes til å dekke til deponier eller i anlegg, uten noen form for regulering. Debatten om spredning av slam har først og fremst dreid seg om landbruk, der markedet ikke aksepterer slam som gjødsel til særlig melkeproduksjon. Regelverket for slamspredning på åker stammer fra 1990-talet. VA-bransjen har selv utviklet strengere retningslinjer gjennom sertifiseringen Revaq.
Den nye utredningen setter imidlertid en ny kurs for VA-bransjen der det foreslås et generelt forbud om spredning av avløpsslam, særlig for å unngå at kretsløpet tilføres farlige stoffer, legemiddelrester, og særlig mikroplast. Det foreslås også at det stilles krav til utvinning av fosfor, siden det er en begrenset ressurs som bør gjenvinnes. For å komme fram til en ny praksis vil man å se på løsninger for støtte til etablering og investering for å innføre tekniske løsninger som støtter endringene i bransjen, siden det i dagens praksis ikke er nok drivkrefter for en endring.
Rapporten anbefaler et total spredningsforbud med svært begrensede unntak, eller et spredningsforbud på grunnlag av at eventuelle risikoer kan håndteres og avhjelpes – unntak er tillatt i henhold til dette alternativet for hygienisk og kvalitetssikret slam på produktiv jordbruksland.
Det ønskes også et resirkuleringskrav på minst 60 prosent av fosforet som finnes i avløpsslam for offentlige renseanlegg over 20 000 pe;
Forsiktighetsprinsippet anvendes som et utgangspunkt for langsiktig beskyttelse av helse og miljø. Risikoanalyser støtter ikke et grunnlag for et totalt spredningsforbud for kloakkslam, men snarere en modernisert innstilling til grenseverdier og en forskrift for hygiene. Et mulig forbud må derfor trolig underbygges på andre måter. Det preger også spredningsbegrensningene som allerede er implementert i noen andre europeiske land, som Sveits og Tyskland.
Det grunnleggende prinsippet om fri bevegelse av varer i det indre markedet kan imidlertid bli en utfordring. Hvis Sverige ønsker å innføre et nasjonalt forbud mot spredning av kloakkslam, må det påvises at tiltaket er nødvendig og at bruk av kloakkslam etter en risikovurdering utgjør en trussel for menneskers helse eller miljø og at forskriften er i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet. De siste årene har EU-domstolen ved flere anledninger foretatt en vurdering av at folkehelse- og miljøhensyn ikke alltid er tilstrekkelig for å hindre den frie bevegelsen av varer. I flere dommer fant domstolen at de nasjonale tiltakene ikke var i forhold til de underliggende målene, eller at det ikke var holdepunkter for påstått risiko. En gjennomføring av forbud mot spredning av slam må derfor trolig støttes av krav om gjenvinning og krav til bærekraft.
Les utredningen her (på svensk)
