Fra Hovinbekken i Oslo

Anleggsgartnere lærer å mestre overvann

Behovet for anleggsgartnere er større enn noengang, og kunnskap om styring og utnyttelse av overvann er også blitt en ny og viktig del av faget. Med vann følger nye impulser og ideer der kunnskap trengs for å kunne bygge naturlige miljøer i urbane strøk.

0
I gamle dager var en anleggsgartner grovt sett en som plantet bed, stelte hekker og sørget for at plenene var perfekte. I dag bør en anleggsgartner i tilegg ha forståelse av naturlige vannmiljøer, kunnskap om overvann og evne il å stelle små økosystemer i urbane miljøer. Med utfordringer i overvann er det også viktig å kunne bygge robuste og funksjonelle grøntområder, ikke bare «perfekte» parker.
Elever fra anleggsgartnerlinja ved Buskerud vgs er ute og ser på regnbedene i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen, f.v. Kristoffer Holmen, Kristine Drolsum, Henrik Snare Backe, Carina Michaelsen og William Lindum

– Det er et stort behov for anleggsgartnere både innen entreprenørbransjen og innen gartnerbedrifter som jobber med vedlikehold og stell. Det er et spennende fag med mange positive verdier, der utdanningen ikke har noen grenser. Som anleggsgartner kan man skaffe seg bred praktisk erfaring og kunnskap. Om man senere vil bygge på kunnskapen og ta utdanning videre er det svært få begrensinger, man kan f.eks. gå videre til fagskole i overvann eller gå inn i treplerierfaget, forteller lærer i anleggsgartnerfaget Thorolf Kalager ved Buskerud videregående skoles naturbruklinje.

Overvannet kommer

Nettopp kunnskap om overvann og evne til å finne praktiske løsninger for dette er blitt en stadig viktigere del av faget. En anleggsgartner skal kunne være med og planlegge, bygge og vedlikeholde blå-grønne soner. Derfor bruker også elevene mye tid på å se på moderne overvannsløsninger og hvordan man med god planlegging og beplanting kan skape robuste og funskjonelle miljøer som også skaper gode parkmessige inntrykk.

– Grønne soner og vekster skaper gode vibrasjoner og positive følelser, vann som renner er alltid godt å hvile blikket på. Blågrønne elementer skaper dessuten svalere mikroklima og gir oss ro i sjelen. Mennesket trenger naturbilder og naturlige impulser. Å bruke overvannet til noe positivt er en ny verdi man skal kunne utnytte, sier Kalager.

Kjeftsluk, som leder vann fra veibanen i store mengder og over i regnbed.

Mens overvann knapt har vært et tema tidligere har det komme for fullt de siste årene. 

– En anleggsgartner har alltid sett på regnvann som en velsignelse, det gjaldt å lage fall og lede vannet vekk. I dag ser vi etter løsninger der vi behandler vannet, ved å bremse, holde på og filtrere det. I en slik sammenheng kan man snakke om små økosystemer, der planter, insekter og fugler er den del av helheten, sier Kalager. 
Planter og planer

Å ha kunnskaper om jordtyper og planteflora er viktig i alle faser av beplanting. Et skrekkeksempel er spredning av lupiner via matjord langs veiene. Uvettig bruk av jord har ofte bidratt til spredning av flere uønskede arter.

– En noe så elementær oppgave som å grave ned en vannledning på tvers av et jorde krever at man har forståelser av ulike jordtyper og masser. Det er ikke bare å skuffe over den haugen man har. Det er forskjell på matjord og underliggende masser og dette skal man ta hensyn til. Det samme gjelder i urbane strøk. Planter vokser ikke på hva som helst, og helst bør man velge vekster som er egnet til formålet. Her er veisalt og ulike typer forurensning viktig å ta høyde for. Faktisk kan jord fra regnbed ved vei måtte behandles som spesialavfall, sier Kalager.

En anleggsgartner må dessuten kjenne til alle de virkemidlene som kan brukes til å bremse og holde på vannet. En anleggsgartner bør velge riktige masser til å holde på eller filtrere vannet. I kombinasjon med planter som preges av ulike årstideer og med riktige rostsystemer er det mange muligheter for å skape fine miljøer.

– Det har vært et sterkt fokus på grønne tak. Men grønne tak skal også følges opp. Med alle nye grønne elementer følger en jobb, og den bør gjøres av en som kan faget.
 
Regnbed

Naturlig og ikke perfekt

En anleggsgartner blir i større grad dressert til å på vann som viktig.
– Vi vet at vannet bør holdes tilbake og ledes til større flater, svaler eller områder der vannet i kortere periode kan oversvømme. Da risikerer man å få isbrann og brune flekker på plenene, men den perfekte plenen må ofte vike for mer fuksjonelle løsninger. En park brukes dessuten ikke i samme grad året rundt, man må tenke årstider og finne gode løsninger, forteller Kalager. 
Man bygger gjerne mindre økosystemer som kan vedlikeholde seg selv i større grad, robuste systemer som lever i pakt med vær og vind. 

– Den naturlige hagen er på vei tilbake, og innen faget er det ofte lettere å finne løsninger som er lokalt baserte og bygger på naturlig lokal beplantning. Her er det kommet mye ny kunnskap de senere årene om hvilke planter som passer inn og passer sammen med hverandre.

Entreprenørene har i stadig større grad forstått at man trenger gartnerkompetanse for å gjøre en perfekt jobb. Statens veivesen stiller dessuten krav om gartnerkompetanse på vedlikeholdskontrakter.

– Det har vært litt varierende praksis ved bruk av jord. Ofte fører dette med seg planterester og frø som kan være vanskelig å bli kvitt. Vi ser at gartnere også tar gjort sitt inntog i denne bransjen, noe som har styret entreprenørene. Mange unge gutter velger entreprenørfag til fordel for gartnerfag fordi man vil kjøre maskin, men det er ingen hinder for at en gartner skal kunne kjøre maskiner, sier Kalager.