Rørinspektør og veteran i faget Morten Trevland tok under Hallingtreff i forrige uke til orde for at alle nye rørledninger bør kontrolleres av uavhengig og kyndig personell (tredjepart). Dette vil sikre kvaliteten, redusere feil og forebygge uhell, samt være samfunnsmessig lønnsomt i det lange løp.
– Altfor ofte ser vi at kontroller ikke gjøres grundig nok, det brukes ikke kyndig personell eller utstyr som er egnet. Det kan stå svart på hvitt i tilbud og kontrakt, men det gjøres ikke, og det er grunn til bekymring. Et krav om sluttkontroll bør gjelde alle rørinstallasjoner, det vil gi en samfunnsmessig og miljømessig gevinst, sa Trevland.
Trevland har selv drevet med rørinspeksjon i 24 år og har bidratt til den gode faglige utviklingen i organisasjonen Rørinspeksjon Norge(RIN). Gjennom egen virksomhet har han naturligvis samlet erfaringer og sett alt for mange eksempler på at sluttkontroll og sikkerhet ikke tas grundig nok.
– I RIN har vi nylig hatt dette oppe til vurdering, en bredt sammensatt arbeidsgruppe av fagfolk har sett på dette og konklusjonen er at vi anbefaler at dette blir et standard krav, som innarbeides i VA-normen, sa Trevland.
Siden vannledninger og da særlig ledninger for drikkevann er viktige systemer for distribusjon av et næringsmiddel, gjør at dette bør inn som et standard krav. Fjorårets svikt i sikkerheten i vannforsyningen i Askøy kommune viser tydelig hva konsekvensene kan bli når installasjonene ikke blir kontrollert.
– Dette bør bli langt bedre på mange måter. For det første er det ingen god ide at entreprenør gjør sluttkontrollen selv. Det vil jo si at man i praksis kontrollerer eget arbeid på vegne av motparten. Det er heller ingen gode ide etter mitt syn at inspeksjonfirmaet er eiet av entreprenør som gir jobben. Det er et spørsmål om habilitet, poenget med en kontroll er å kontrollere, sa Trevland.
Trevland viste til eksempler på at ledningeier i forbindelse med sluttkontroll fraviker kravene som ledningeier selv har stilt.
– Utførende entreprenør snakker seg ikke sjelden fri fra oppgavene. Enkelte er flinke til å snakke seg fra kontroll. Det er ofte de samme som gjør det gjentatt. Jeg mener disse burde hatt strengere kontroll. Entreprenører bruker også eget utstyr og ikke sjelden er dette utstyr som ikke holder mål, påpekte Trevland.
I RIN går man så langt at man mener at kommunen bør overlate til andre å kontrollere ledningene sine.
– Vi har sett at dette ikke gjøres grundig nok og at man slurver med sikkerheteten. Ikke sjelden står det i konktrakt og spesifikasjon at det skal kjøres renseplugg og at ledningen skal desinfiseres. Det slurves med dette og man følger ikke boka. Hvis det skal være kontroll bør det gjøres rett, sa Trevland, som også viste til eksempler på at det ankommer folk til byggeplass for å trykkprøve, men som ikke kjenner til installasjonene, og dermed ikke sjekker at de rette ventiler er åpne. Da blir kontrollen lite verdt.
I mange bransjer der sikkerhet er viktig, som ved broer, oljeledninger andre konstruksjoner, er det krav om testing og kontroll utført av tredjepart. Slik bør det også være i VA-bransjen.
– Å ha grundig kontroll av samfunnsmessig infrastruktur handler ikke bare for å hindre feil og unødvendige kostnader i ettertid. Det bør kunne styrke troverdigheten til bransjen og skape tillitt overfor sluttbruker, påpekte Trevland.
En slik kontroll bør videre inneholde tydelige krav til operatørbevis for den som skal gjøre kontrollen, at personen har kompetanse og forståelse av hva som skal sjekkes og forstår hva man skal kontrollere. Videre bør det være krav til at utstyret er kalibrert og av en god standard. En trykkprøving vil aldri bli bedre enn utstyret som brukes, og den må utføres på riktig sted, på riktig måte.
– Siden dette til syvende og sist dreier seg som sikkerhet til innbyggere og om konsekvenser for miljøet med utslipp er dette også et spørsmål om etikk og moral, sa Trevland.
Trevland viste også til en rekke veiprosjekter der man har utvist en merkelig praksis på kontroll.
– Vi har vært på store veiprosjekter med ledningsnett der man kontrollerer kun halvparten av rørstrekkene, og da enten ved rørinspeksjon eller tettehetsprøving. Jeg forstår ikke helt hvorfor det gjøres på denne måten, sa Trevland og viste til eksempel et tunnellprosjekt der det ble funner flere feil, og at det nesten kunne virke som man reduserte kontrollen av den grunn.
Det er også en utfordring at man kommer til et anlegg som er bygget slik at det ikke tar seg kontrolleres. Det mangler tilgang og serviceventiler, og det er ikke mulig hverken å få inspisert, trykkprøvd eller desinfisert. Trevland pekte på at enkelte kommuner har for vane å ikke trykkprøve selvfallsledninger, og at det faktisk kan virke som om at tetthetsprøving her er på vei ned. Men man finner stadig lekkasjer, det er en forringelse som pågår.
Ved nye anlegg for drikkevann er det ofte krav om pluggkjøring og om desinfeksjon.
– Vi ser at man ikke gjør det etter boka, man tar bare primærprøven og analyserer ikke prøven som skal tas etter tre dager. Det er avvik som ikke blir notert. Det det kan gå på helsa løs og det vil kunne medføre store kostnader i ettertid, sa Trevland
