Etter at første dag foregikk ved fabrikken på Kleivi kunne daglig leder Steinar Tragethon innlede fagseminaret med å takke de tre hundre deltakerne som hadde tatt turen til fjells. Målet med samlingen er som vanlig å diskutere vannbransjens betingelser, framtid og samtidig formidle framskritt innen vann og avløp.
– Takk for alle gode innspill, det er kundenes ønsker som gir oss nye ideer og som blir til viktig ammunisjon i hverdagen, sa Tragethon under sin innledning. Han viste til utviklingen innen digital kommunikasjon de siste femti år og spurte samtidig om hva som skulle til for at vannbransjen skal kunne utvikle seg i høyere tempo. Han håpet bransjen hadde mot til å tenke nytt og alternativt og oppfordret til dialog og kanskje å se over landegrensene etter nye løsninger.
– Er bransjen sulten nok, og setter vi kvalitet høyt nok når vi ser for oss at installasjonene har en avskrivning på 100 år, spurte Tragethon, som minnet om at firma Hallingplast har slagordet “Fleksibiliteten er vår styrke”, som motto og spurte samtidig om vannbransjen er på rett kurs.
Tragethon overlot så podiet til de to muntre damer Borghild Folkedal og Martine Svedahl, begge rådgivere i Asplan Viak og engasjert respektivt i de to foreningene SSTT og RIN, som er medarrangører i Hallingtreffet.
Etter en munter og underfundig innledning manet teknisk rådgiver Øystein Bjørløw i Kjeldaas til samarbeid og nytenkning i bransjen. Bjørløw tok deltakerne med på en historisk reise gjennom VA-faget og egen karriere, og pekte på den del uhumskheter som forlengst burde vært avlegs, for eksempel det å legge vann og avløp i samme kum, tildels også åpent avløp i samme.
Bjørløw pekte på at det er mange gode erfaringer opparbeidet gjennom mange år som ligger innbakt i de mange VA-normene i de enkelte kommuner over det ganske land, samtidig minnet han om at det er viktig å dele kunnskap og erfaringer med nye generasjoner av VA-folk, og særlig ønsket han kvinnene velkommen i bransjen.
Han pekte også på at VA-bransjen har hatt kultur for å dyrke fram småkonger samtidig som den som sådan har en svært servil holdning til publikum. Han benyttet også anledningen til takke Hallingplast for å dele med seg av kunnskap og erfaringer uten tanke på egen vinning, og at dette kan stå som et forbilde for det å dele kunnskap og erfaringer i en bransje som må være i endring.
– Vi må samarbeide og det er en felles oppgave vi skal løse, sa Bjørløw.
Som en viktig tilbakemelding fra forrige Hallingtreff ble det avspilt videoopptak med adm. dir. Julie Brodtkorb i MEF og adm. dir i RIF, Liv Kari Hansteen. Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, var til stede og alle tre svarte på spørsmål om hva man hadde klart å oppnå siden forrige Hallingtreff, der man fikk en rekke spørsmål om hva de ville gjøre for at vannbransjens utfordringer skulle bli satt på den politiske dagsordenen.
Brodtkorb kunne vise til at MEF sammen med Norsk Vann hadde hatt møte med politikere på bred front. Her oppfordret man politikerne om å ta innover seg problematikken og drøfte dette med de ulike gruppene og statsrådene, og da særlig i regjeringspartiene. Videre Har MEF brukt mye ressurser på å gå gjennom og klargjøre hvordan det egentlig står til i kommunene, man avdekket her at den offentlige statistikken ikke alltid stemte med virkeligheten. Mange kommuner har gjennom en årrekke rapporterer feil til KOSTRA. MEF mener de fikk fram mer rette tall, og fakta fra dette arbeidet ble også viktig i kontakt med media i forbindelse med den mye omtalte Askøy-situasjonen.
MEF hadde så en rekke møter med kommuner gjennom sine lokalavdelinger, der man oppnådde gehør hos tekniske etater og lokalpolitikere og fikk en rekke medieoppslag der vannbransjens utfordringer ble satt på dagsordenen. Dette materialet ble av MEFs regionsjefer brukt til å utfordre lokalpolitikere. Når da Askøy saken eksploderte i mediene var man godt forberedt og kunne forsyne mediene med fakta og bidro på denne måte til å heve problematikken til et nasjonalt nivå. Her har man også i etterkant sammen med Norsk Vann og Huseiernes Landsforbund gitt helseminister Listhaug en rekke oppfordringer og innspill.
Liv Karin Hansteen i RIF viste til at man nok en gang har utarbeidet en rapport om status i vann og avløpsnettet samt overvannsproblemtikk. Man fikk en direkte henvendelse fra statsministeren om råd om hva man skal gjøre med overvann. En rekke mediaoppslag om alderen på rørnettet har også satt fokus på vannbransjen. Hansteen pekte på at man har fått på plass et nasjonalt senter for vanninfrastruktur, men at det dessverre noen ganger er nødvendig med uønskede hendelser for å løfte fram utfordringene i VA-bransjen.
Hansteen foreslå å sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppet for å komme med forslag til løsninger på vannbransjens utfordringer. Hun oppfordret også bygg- og anleggsbransjen til å snakke hverandre opp og være nyskjerrrig på hva andre sitter på av kompetanse.
-Vår jobb har vært å komme med smarte løsninger som politikere nå i langt større grad følger opp. Publikum har sett at det er galskap at vi ikke tar vare på ledningsnettet, og nå skjer det noe, sa Skudal Hansteen.
På vegne av Norsk Vann var det daværende direktør Toril Hofshagen som kom med løfter om en mer synlig bransjeorganisasjon, og det falt dermed i den nye direktøren Thomas Breen å forklare synligheten det siste året.
-Min ilddåp kom under Arendalsuka der vi markerte oss mot politikerne. Vi må aldri undervurdere det som skjedde på Askøy. For Askøy var det en stor utfordring å håndtere media og sinte innbyggere. Takket være en dyktig varaordfører klarte kommunen å roe ned situasjonen og få mediene og etterhvert også innbyggerne på sin side i kampen for større fokus på sikkerhet i vannleveransene, fortalte Breen.
-Vi skal være forsiktig med å kreve løsninger, men være bevisst på hva vi ønsker. Bransjen snakker om å få en sektorlov. Vi trenger ikke det, men har behov for presise lovendringer. Vi må sikre gode leveranser og nå kommer det et regjeringsnotat som handler om framtidens lovverk tilpasset vannbransjen. Det vil gjøre det enklere for alle involverte parter, mente Breen.
Breen tok til orde for et eget program for å sikre en framtidsrettet bransje. Vi trenger innovasjon i bedrifter og forskning som er praktisk rettet. Målet er å få 100 millioner årlig. Vi foreslår at hver husstand også bidrar med en femtilapp øremerket til dette programmet. Her står også MEF, Huseiernes Landsforbund og Kommunes Sentralforbund sammen med oss, sa han. Ikke alle i salen var imidlertid enige om at abonnentene skal være med på dette spleiselaget.
Breen pekte på at norsk oljebransje på rekordtid utviklet ny teknologi, mye takke være målrettet forskning og gode ordninger som gjorde at man på rekordtid ble verdensleder innen oljeteknologi. Målet er å få regjeringen til å bevilge 100 mill kroner til forskning og innovasjon. Det knyttes også forventninger til det nye nasjonale senter for VA-teknikk på Ås, som er under bygging.
I etterkant av at Hallingplast i fjor fikk SIVA-prisen ønsket næringsminister Torbjørn Røe Isaksen å besøke bedriften i forbindelse med årets treff. Næringsministeren slo fra talerstolen fast at vannbransjen er viktig, og at jo lenger ut på landet man kommer, desto viktigere er bedrifter som Hallingplast for lokalmiljøet.
– Det er imidlertid en utfordring for små og mellomstore bedrifter å finne fram i regelverket for støtteordninger. I dag er det 166 ulike støtteordninger i denne jungelen, og mange sliter med å finne fram dersom de trenger hjelp til eksempel å satse i nye markeder.
– Hallingplast er en eksportbedrift, og da er det viktig med gode konkurransevilkår. Skal bedriften lykkes må vi legge forholdene til rette, og minnet om at regjeringen har økt samferdselsbudsjettet med 75 prosent siden de inntok regjeringskontorene.
-Det er også fordi vi skal frakte varer og tjenester rundt om i hele landet. Vei og bane er derfor viktig, men det er kostbart å bygge ut hele landet, slo Røe Isaksen fast. Ønsket om en ny hovedvei mellom øst og vest er det mange i Hallingdal som venter på.
Næringsministeren ble på direkten utfordret av direktøren i Norsk Vann, Thomas Breen, til å innføre et gebyr på 50 kroner i året fra hver husstand slik at det kan bygges opp et utviklingsfond på 100 millioner for blant annet å investere i vannbransje-relatert eksport. Dansk vannbransje eksporterer for 20 milliarder kroner årlig, mens norsk vannbransje fortsatt ikke er på eksportmarkedet i nevneverdig grad.
Næringsministeren inviterte Norsk Vann-direktøren til å diskutere eksportmuligheter for norsk vannbransje, men et nytt gebyr på 50 kroner falt ikke umiddelbart helt i smak hos Høyre-statsråden.
