Etter siste møte med gruppen av beboere som ønsker å bygge ut avløpsnett i kommunen sendte kommunen ut et referat der det sto at man skulle komme tilbake i løpet av høsten.
Siden har det vært stille.
Først etter at VANytt purrer opp kommunen kommer svaret. Ikke fra VA-etaten men fra ordfører Karoline Fjeldstad.
– Rakkestad Kommune ha ikke mulighet til å finansiere denne utbyggingen. Vi har betydelige oppgraderingsbehov i våre renseanlegg, og kommunen må prioritere blant annet å lukke avvik her, sier ordfører Fjeldstad blant annet i en epost.
Andre kommuner øst i Viken har takket ja til private initiativ om å bygge ut avløpsnett i grisgrendte strøk. Noen kommuner har tatt hele jobben selv. Man har enten gitt et utjevningstilskudd til de som ligger vanskelig til, eller at man har gitt et fast bidrag pr husstand. I de fleste kommuner blir vann og avløp betraktet som et felles gode og en samfunnsoppgave, der den som har butikk i sentrum av bygda er med på å subsidiere de som ligger lenger unna. En pris for alle.
Allerede i 2016 skrev Rakkestad avis om det private initiativet om å legge et nytt vann- og trykkavløpssystem som kunne kobles på det kommunale VA-nettet. Ved å danne et selskap ville man også få tilbake momsen, noe man har utnyttet i flere private avløpslag blant annet i Halden. For mange er det en gulrot at man samtidig kan få kommunalt vann og lagt ned fiber.
Bakgrunnen for ønsket er at Rakkestad kommune har jobbet over flere år med å pålegge alle som ikke er påkoblet offentlig avløpsanlegg å oppgradere avløpsanlegg til godkjent rensegrad i forhold til lovverket. Men å koble flere til nettet har kommunen ikke vært opptatt av.
For ikke mange år siden forsvant hjørnestensbedriftene Diplom-IS og Prior fra bygda, disse hadde stort organisk påslipp til renseanlegget og ga betydelige inntekter til VA-etaten.
– Vi har mye uutnyttet kapasitet, uttalte Espen Jordet til Rakkestad Avis for to år siden.
Pr dato er det ca 4.500 koblet til det kommunale anlegget. Det finnes forøvrig allerede noe trykkavløp i kommunen.
Tidligere har kommunen vist positiv interesse for prosjektet, men nå spøker det altså for realisering.
Slipper ansvar
Dette sier en rådgiver om trykkavløp:
– Selve anleggsfasen krever litt mer jobb, men man får nesten ikke driftsutgifter på det etterpå. Dette er fremtiden, fremhever rådgivende ingeniør Frank Tore Olsen i Afry i en kommentar til Rakkestad Avis. Han mener kommunen er best skikket til å rense avløpsvann gjennom sine kommunale renseanlegg.
– Et minirenseanlegg krever ettersyn og kompetanse somhan hvermannsen ikke har. Ved å være koblet til det kommunale ledningsnettet er man også sikker på at det opprettholder kravene som er gitt. Hvis det blir forandringer i kravene er det kommunen og ikke den enkelte som håndterer det, forklarer han.
Et trykkavløpssystem koster bare en tiendedel av det et tradisjonelt avløpssystem. – Vanligvis kommer det på 120.000-180.000 kroner per husstand. Det er dyrere enn et minirenseanlegg. Et minirenseanlegg har en levetid på 20 år, mens ledningsnettet holder i minst 100 år og krever mindre vedlikehold, sier Olsen.
– Dersom en kan se prosjektet i sammenheng med strøm og fiber vil dette selvfølgelig kunne endre seg noe. Dersom en skal grave så er det helt naturlig at en ser på muligheter for å kunne legge ned både strøm, vann og fiber i samme grøfta. Dette er noe vi kan se nærmere på og oppfordrer utbyggerne til å ta kontakt, sier ordfører Karoline Fjeldstad til Vanytt.
Bakgrunn:
Trykkavløp brer om seg med rekordfart i spredt bebyggelse, og kommunene øst i Viken har vært særdeles aktive med å få abonnenter i spredt bebyggelse med i avløpsnettet. Tanken er at de blir flere abonnenter til å dele på miljøkostnadene, samtidig som kommunen får mindre arbeid med å følge opp private avløpsanlegg, som likevel må oppgraderes.
På Rakkestad kommunes hjemmesiden står det: «I Rakkestad er avstandene korte og mulighetene mange – uansett hvor du befinner deg. Foruten landlige omgivelser og vakker natur like utenfor døren, gjør de korte avstandene og gode forbindelsene at du har nærhet til det urbane bylivet hvis du ønsker det.»
