Brunfarging av vann, særlig på grunn av humus har økt de siste femti år i svært mange vassdrag i Norden. Fenomenet påfører vannverkene betydelige økte kostnader under vannbehdnling, særlig i form av stadig økende doser med fellingskjemikalier. Brunt vann legger også en betydelig demper på opplevelsen av vann og sjøer for de som ferdes i naturen. Nå begynner man med stor grad av bestemthet å kunne si hva dette skyldes.
Forskere ved Lunds Universitet har undersøkt hvordan fargen på vannet i Lyckebyån i Blekinge har endret seg de siste 79 årene. Det vil si at man har sett på målinger siden Karlskrona kommune i 1940 begynte å arkivere data fra prøvetakingen på drikkevannsforsyningen.
Martin Škerlep, doktorgradsstudent ved Universitetet i Lund har ledet studien, og han mener at prøvefrekvensen som har vært nær daglig, og tiden som dataserien går (fra 1940 til i dag) er det som gjør studien unik.
– Det er takket være dataserien vi kan forklare med større sikkerhet enn tidligere studier hva som faktisk får vassdrag og innsjøer til å bli brune. Datamengden og seriens lengde gir stor pålitelighet, sier Martin Škerlep.
– Dataserien gjør at vi vet hvordan fargen på vannet endret seg flere tiår før forsuring var på sitt verste på 1970- og 1980-tallet. Slike dataserier er ikke blitt publisert fra andre steder i verden, sier Martin Škerlep.
I arbeidet sammenlignet forskerne dataserien om Lyckebyåns vann med langsiktige data for klima, svovelavsetning og volum av granskog. Resultatene viser at en endring i landskapet mot mer granskog er hovedårsaken til at vannet blir brunere, et resultat som støtter tidligere studier. Nedbørsmengder og svovelavsetning i jorda påvirker også fargen på vannet.
I 100 år har skogbruket fokusert på gran, en type tre som vokser relativt raskt og er økonomisk lønnsomme. I granskogen blir jordlaget tykt og rikt på organisk materiale med årene. Når det regner, renner karbon ut i innsjøer og bekker og fører til at vannet blir brunt. Den største er lekkasjen når det er mye regn kort tid etter tørken.
– I løpet av de siste 40-50 årene har Lyckebyåns vann blitt mye brunere, sier Martin Škerlep.
I perioden 1940-2016 økte fargetallet med 84 prosent, men økte ikke i en rett linje. For å se hvor mye granskog det er i området rundt Lyckebyån, har forskerne brukt data fra National Forest Assessment. På denne måten har de kunnet se at volumet av granskog rundt elven har økt med 200 prosent siden 1928.
Selv om studien gjelder Lyckebyån-elven i Blekinge, i det sørøstlige Sverige, mener Martin Škerlep at konklusjonene er relevante for å forklare hvorfor vannet har blitt brunt i andre vassdrag og innsjøer i Nord-Europa og Nord-Amerika. Forutsetningen for å anvende undersøkelsen er at volumet av granskog har økt i jorden rundt disse vassdragene.
Les mer:
Afforestation driving long‐term surface water browning
