Store deler av de private stikkledningene i norske kommuner er av en dårlig forfatning. En regner at halvparten av all vannlekkasje i store norske kommuner skjer fra private stikkledninger. For å finne en bedre permament løsning har framsynte kommuner begynt å pålegge nye abonnenter å legge stikkledninger i varerør.
En av pionerene på rør-i-rør har vært Sula Kommune, der man tidlige bestemte seg for rør-i-rør på stikkledningsnivå. Vanytt kunne for fem år siden rapportere om den nye praksis i Sula, der VA-sjef Fritz Østrem i spissen innledet en ny epoke innen utbygging av vann-nettet.
Sula Kommune var etter det Vanytt kjenner først i verden med rør-i-rør som fast norm på trykkvannssiden.
– Vi starta med kum-stikkleidningskummer for vasstilkoplingar i 2014, sier Fritz Østrem til Vanytt.
Grave en gang
Begrunnelsen var klar, man ville kun grave en gang for alle. Når en stikkledning lekker er det lett å finne hvilken som bør byttes. Å skifte blir nærmest en lek i forhold til tidligere. Røropplegget blir av evigvarende beskaffenhet. Alle stikkledninger i en sone ble samlet i en kum og kobles til forsyningspunktet med et ventilbatteri, der alle stikkledningene kan stenges av enkeltvis. Rør-i-rør forbindelsen går helt inn i huset, ved lekkasje vil vannet komme til syne i varerøret enten inne i huset eller ute i kummen.
I samarbeid med Hallingplast fant Sula kommune fram en ny og egen standard for varerør og trykkrør til formålet. (Artikkelen om Sula kommune i Vanytt har vært godt lesestoff, den er lest til sammen 7364 ganger. Red anm).
Stoppekran problem
For fem år siden hadde man i Sula imidlertid ikke klart å få å endret på VA-normene og rør-i-rør opplegget endte dermed ferden ved boligens hovedstoppekran. I dag har man klart å endre normene og løst dette ved å sette hovedstoppekran i felles kum.
– Vi har alle stoppekranene plassert i en felles kum der hver abonnent er merket med gårds og bruksnummer. Vi pleier å ha flere koblingen i hver kum, og det hele eies av kommunen, mens stikkledning eies av abonnent, forteller Østrem.
Som regel har abonnent passet på å montere en kuleventil i kjeller i tillegg, slik at man kan stenge av vannet internt etter behov, uten å måtte ha adgang til felles kum, som forøvrig kun Sula kommune har tilgang til.
Asker offensiv
Å legge drikkevann som rør-i-rør er etter hva Vanytt kjenner til ikke blitt tatt i bruk av svært mange kommuner, men Asker kommune har fulgt i sporet etter Sula.
Private stikkledninger fra kommunens hovedvannledning og inn til private eiendommer er ikke overraskende identifisert som hovedårsak til at vannet lekker ut i grunnen over hele Asker kommune.
Store deler av de private stikkledningene for vann i Asker kommune er av gammel dato. I Asker er det både galvaniserte rør og kobberrør i tillegg til stikkledninger i PE. Spesielt de galvaniserte rørene er i dårlig forfatning, og lekkasjer oppstår enten ved anboringene, stoppekranene eller i skjøter.
Ny strategi
Asker kommune har derfor hatt som mål å fjerne disse svakhetene som stikkledninger representer, og har nylig lagt en strategi om at nye tilkoblinger skal skje i kummer. På den måten fjernes direkte anboringer på hovedledningen.
– Ved å fjerne direkte anboringer på hovedledningen og samle de i en kum til ett punkt, så er vi overbevist om at lekkasjeprosenten reduseres. Vi ser også at stoppekraner ute i terrenget har liten funksjon. Mange lekker som en sil, og de gror igjen som betyr at de kanskje kan stenges, men ikke åpnes igjen. Vi har nok av historier hvor stoppekraner har «blitt borte», forteller Einar Hoset ingeniør VA plan og investering i Asker kommune.
Ikke grav i vei
I Asker har man bestemt at private vannledninger i veigrunn som går fra kum til eiendomsgrense skal ha varerør slik at de skal være mulig å rehabilitere i fremtiden uten å grave i veien. Med rør i rør-system vil nettopp behovet for oppgraving bli langt mindre. Stoppekranene vil bli flyttet ut fra den enkelte eiendom til en samlekum og tilkoblingspunktet for vann blir også etablert i kum.
– Vi får dermed en synlig del som lett kan inspiseres året rundt. Vannledningene kan både trekkes inn og ut gjennom disse kummene, forklarer Hoset.
Man fjerner også gamle stoppekraner dersom de står i eiendomsgrense og erstatter de med ny i kum. Det blir ikke satt nye stoppekraner i bakken.
Eierforhold
I Asker har man basert seg å på gjeldende tankegang ang. eierforhold der huseier eier fra anboringsklammer og ut, mens kommunen skal eie DN 150 og oppover.
– Det vil si at huseier eier sin egen stoppekran i kum og stikkledningen ut til eiendommen. Hvis det går en fellesledning fra en dobbeltmuffe eller fra en annen kum som forsyner stikkledningskummen, så eies den av alle parter som er tilknyttet kummen. dette blir som en vanlig fellesledning, forklarer Hoset.
Når kummen plasseres i vei, så har Asker kommune bestemt seg for å eie selve kummen.
– Grunnen til det er at vi ikke ønsker private kummer i veigrunn. Hvis kummen er i veigrunn så skal kommunen betjene kummene. Plasseres kummen utenfor vei så skal kummen eies av de som er tilknyttet kummen.
Levetid
Asker kommune har diskutert om kommunen skal følge Stavanger ved å overta private stikkledninger inn til tomtegrensen, men har så langt landet på at man skal fortsette med dagens modell, der den enkelte huseier har ansvar for stikkledning fra og med tilkoblingspunkt på hovedledning.
– Det nye rør i rør systemet regner vi med å kunne tilby som et gode overfor utbyggere. Vi mener kostnadene med å legge rør i rør absolutt kan forsvares sett ut fra et levetidsaspekt. At stikkledninger senere kan byttes ut uten noen form for graving er en stor gevinst både miljømessig og ikke minst økonomisk da huseier slipper å grave i veigrunn. Huseiervil dessuten ha betydelig bedre oversikt over- og tilgang til utvendig stoppekran, sier Hoset. Huseier kan selv velge å videreføre rør i rør løsningen fra eiendomsgrensen og inn i huset.
Videre lesning:
