Etter å ha utviklet og pilot-testet en egenutviklet prosess(Hias-proessen) for utvinning av fosfor fra avløpsvann er det bestemt at verdens første fosforfabrikk basert på kloakk kommer til å bli bygget på Hamar, ved Hias RA. Kostnaden for et fult utbygd anlegg med kapasitet frem til 2050 er beregnet til 125 mill kroner.
Under et seminar om sirkulær økonomi i avløpsbransjen i regi av Norsk Vannforening nylig holdt rådgiver Sondre Eikås fra Hias RA foredraget «Gjødselfabrikken med nytt plassbesparende biologisk renseanlegg», der han gjorde rede for prosessløsningene man går for.
– Tradisjonell fosforfjerning med fellingsmidler er å betrakte som deponering og ikke forenlig med en sirkulær tankegang, sa Eikås, som selv har vært delaktig i utvikling av den nye og patenterte Hias-prosessen.
Økologiske råvare
Etter å ha kjørt pilotanlegg over lang tid er Hias RA altså klare for å skalere opp prosessen til å innbefatte hele renseanlegget, som fullt utbygd på sikt vil ha potensiale til å produsere nærmere 200 kilo fosfor i døgnet.
– Fosfor fra avløpsvann er et rent produkt, det er dokumentert og godkjent av Mattilsynet. Vi ønsker dessuten å få denne råvaren inn på den såkalte «Positivlisten», over godkjente økologiske råvarer, det vil gjøren den mer etterspurt, sa Eikås.
I den nærmeste tiden skal styret for Hias ta stilling til hvor hurtig man skal gå til verks med den trinnvise oppskaleringen som selve ombyggingen innebærer. Dette har også å gjøre med hvordan man legger til rette for behandling av stormvann.
– Det blir uansett en sekvensiell ombygging, som innebærer at det biologiske rensetrinnet gjøres om til biotrinn, og der vi bygger om det tidligere kjemiske rensetrinnet til en ny stor avdeling for høsting av slam, forteller Hans Emil Glestad, programansvarlig for Gjødselfabrikken ved Hias, til VANytt. Selve slamutskilingen vil foregå med diskfilter.
Total fosfor
Selve anlegget skal være ferdig i løpet av 2021, takket være at prosessene blir mer kompakte trenger man ikke å utvide bygningsmassen.
Biogassproduksjonen vil foregå som før og denne vil kunne gi 500 000 Nm3 (normalkobukkmeter) med flytende gass årlig, bestående av 97 % metan.
Fordi man slutter med kjemisk felling vil slammet det nye biotrinnet innehold mer tilgjengelig fosfor, som etter utråtning i biogass vil foreligge i restslammet. Dette avvannede restslammet vil representere en større verdi for landbruksformål og åpne for mer kommersielle muligheter i denne retning.
– Forventingen er at totalt 95 % av forsforet blir plantetilgjengelig og derav ca 40-60% skal kunne gjenvinnes som struvitt, forteller Glestad.
Struvitt inneholder 12 % rent fosfor, som er vannløselig og lett tilgjengelig for planter.
Man regner med å få struvitt inn på positivlista i løpet av neste år, og dermed åpne for anvendelse i økologisk landbruk.
Kommersialisering
En framtidsprognose viser forøvrig at man i 2030 vil kunne produsere 186 kg fosfor pr dag, foruten å rense 10 tonn BOF/dag og 22 tonn KOF/dag, basert på en gjennomsnittlig mengde avløpsvann på ca 300 liter/sekund.
Man er også igang med å kommersialisere den patenterte Hias-prosessen, som er utviklet av prosessingeniører ved Hias IKS. Dette vil foregå gjennom selskapet Hias How2O AS, som er et søsterselskap av Hias IKS. Selskapets hovedformål er å markedsføre og levere Hias-prosessen® til kunder i inn- og utland. Selskapet har et tett samarbeid med Hias IKS, Hias IKS, som er selskapet som leverer vann og avløpstjenester til fire kommuner på Hedmarken, og som
bidrar med kompetanse innenfor prosess, drift, automasjon og mekaniske fag. FoU-virksomheten foregår primært på Hias RA, som er økonomisk subjekt for selve avløpsrenseanlegget.
Etter hva VAnytt kjenner til er der flere større aktører innen avløpsrensing som for tiden snuser på denne løsninger.
