Nylig mottok daglig leder Leif Ydstebø en smaksprøve på kaffe fra en bonde i Vietnam, med takk for god gjødsel fra Norge.
– Det var et positivt signal for oss som i lengre tid har arbeidet med å legge om prosessene våre til en mer bærekraftig drift, vi ser at det fungerer. Nå gjenstår jobben med å komme opp i enda større produksjon og forhåpentligvis få norske bønder til å ta i bruk vår gjødsel, sier Leif Ydstebø til VANytt.
Under et seminar om sirkulær økonomi i avløpsbransjen i regi av Norsk Vannforening nylig holdt Ydstebø fra IVAR foredraget «Gjødselfabrikken Minorga, IVAR, Nord Jæren», der han gjorde rede for den siste utviklingen.
Suksess biogass
For to år siden var ombyggingen av hovedrenseanlegget til IVAR ferdig, der man blant annet la om prosessene til en mer bærekraftig drift. Dette innebar å slutte med fellingskjemikalier og innrede anlegget med biologiske renseprosesser, nærmere bestemt aktivt slam. Man har også innført en forfiltrering av avløpsvannet for å hente ut mest mulig slam før biofilterne, dette slammet går sammen med renseslammet fra bioreaktorene til råtnetanker for produksjon av biogass.
– Vi ser tre verdifulle kilder komme ut av avløpsvann, det er biogass, gjødselråvare og rent fosfor i form av struvitt. Den første er allerede i full drift, vi leverer 3 millioner kubikkmeter metan, som tilsvarer 30 gigawattimer, til Lyse Energi. Gassen går inn på nettet og selges til storbrukere, hovedsaklig transport og offentlige bygg, så der har vi kommet langt, sier Ydstebø.
Gjødsel neste
Det har lenge vært kjent at avløpsslam inneholder mye plantenæring, men at tradisjonell felling med jern- og aluminumsbaserte kjemikalier binder fosforet nærmest til evig tid.
– Fosfor er et tveegget sverd i gjødsel, man vil ikke ha for mye, siden det kan lekke ut i vassdrag og forurense, men man vil ha med noe, som skal være tilgjengelig for plantene, sier Ydstebø.
Ved å legge om til kjemikaliefri rensing har man spart ca 10 millioner årlig i fellingsmidler, samt at man dermed ikke lenger låser fosforet i slammet.
– Når vi råtner slammet til biogass kommer omtrent halvparten av fosforet ut i vannfasen. Resten forblir i slammet, som tørkes og brukes til å lage en fosforfattig landbruksgjødsel. Vi hygieniserer og tørker slammet til 90 % tørrstoff og balanserer næringsinnholdet opp med mineraler slik at vi får en fullgjødsel, kall det gjerne en hybridgjødsel, i form av en pellet som er tørr og lagringsstabil, sier Ydstebø.
Til Vietnam
Inntil videre har man ikke klart å få norske bønder til å bite på pelleten, men her vil man i den nærmeste tiden gå mer tydelig til verks for å bygge opp et marked.
– Jeg jobber ikke selv med markedsføring, men har forstått at grunnen til at bønder i Vietnam så langt betaler mest for gjødselen er at den gir organisk substans til jorda, som ellers er fattig på dette. Det gjør at jorda og plantene tåler tørke i større grad. Det er visst også slik at mineralgjødsel (kunstgjødsel) ikke er bra for jorda der. Selv om det er en lang transport er det bra at vi vet slammet kommer til nytte, på sikt håper vi naturligvis at norske bønder skal bruke den, sier Ydstebø.
Til neste år kommer til man til å øke produksjonen til ca 7000 tonn, dette får man til ved å hente inn slam fra andre anlegg. I hovedsak består produktet av 70 % biorest og 30 % urea samt noe kalium.
– Dette er upløyd mark, vi vet at gjødselen pr i dag brukes til blant annet kaffeproduksjon, det har vi fått bekreftet, så vi regner med at den skal kunne brukes til nærmest alt, forteller Ydstebø.
Struvitt
En spennende ressurs man nå videre skal i gang med å se på er å hente ut fosfor fra vannfasen etter gassråtning og forøvrig fra restvann fra slambehandlingen.
– Her har vi ikke kommet så langt, det er spennende hva Hias på Hamar har fått til her, de ligger litt foran oss i løypa, sier Ydstebø, som synes det er positivt at flere store aktører ser på ressursene i avløpsvann.
På slikt ser man for seg å utvinne struvitt, som er et produkt som har mange anvendelser.
I tillegg til slam fra avløpsrensing har man tatt imot slam fra rensing av avløpsvann i landbasert fiskeoppdrett.
– Vi befinner oss i en overgangsfase, tidligere var det forbundet med store kostnader å bli kvitt slam. Nå finner vi nye veier, vi reduserer volumet og bearbeider våre ressurser på en måte som på sikt forhåpentligvis vil gi oss overskudd, sier Leif Ydstebø ved IVAR til VANytt.
