Trykkavløp er ofte rimeligere enn private minirenseanlegg der ikke avstandene er for store, og ofte mye mindre kostbare anleggsmessig enn tradisjonell utbygging, siden man ikke er avhengig av selvfall.
– Trykkavløp har også utfordringer man skal være klar over, men om man gjør det riktig er det et flott opplegg, derfor setter vi nå gang enda et nytt prosjekt basert på trykkavløp her i Spydeberg, ved Solbergfoss. Meg bekjent er det flere anlegg i løypa i Eidsberg, og over det ganske land, det taler sitt klare språk, sier Odd Strand i Spydeberg kommune, som både har ledet store prosjekter og vært utleid til nabokommunen Trøgstad i forbindelse med nettopp et trykkavløpsprosjekt.
– Det har vært mange spørsmål men nå begynner svarene å komme, sier Odd, som med munterhet husker en opphetet diskusjon under et av de første seminarene her i landet om dette med vannhastighet for å unngå sedimentering. I dag har Odd fått svaret på dette og dessuten på mange andre spørsmål.
– Vi har også sett nye løsninger og utstyr som har oppfylt våre ønsker. Trykkavløp har passert første milepæl, men det kommer sikkert mer på denne fronten, vi har sett at trykkavløp vurderes i mer urbane strøk, hvorfor ikke? Med større volumer vil det åpne seg nye markeder, sier Odd.
Lyseren
For Odds del begynte det med en telefon fra Spydeberg kommune, med tilbud om jobben å lede Lyseren prosjektet, som handlet om å redde en viktig vannkilde gjennom å få orden på avløpet fra særlig hyttebebyggelse
– Jeg var ansatt i BIS Maskin og hadde nylig utarbeidet et pristilbud på trykkavløp til Lyseren prosjektet, til Spydeberg kommune, forteller han.
Odd tapte anbudet men vant jobben, og Lyseren skulle bli hans store prosjekt, og et av de mest omfattende pionerarbeider innen trykkavløp her til lands.
– Vi var helt ferske på dette, ikke minst hvordan vi skulle gå fram for å få med oss abonnentene. Tvang er sjelden noen god medisin, og vi valgte en smidig framgangsmåte. Det har jeg fortsatt tro på, å ha med huseier på laget er viktig i alle faser, sier Strand.
I dag teller antall abonnenter totalt over fem hundre i Lyseren og vannkvaliteten er i bedring. Men visse ting burde nok vært gjort annerledes.
– Vi har i ettertid sett at det beste er at kommunen eier trykkavløpsstasjonen og gjerne også stikkledningen. Det gjør det lettere å drive teknisk oppfølging og kunne trå til ved akutt stans, og det vil også kunne gjøre at man kan kjøre systemet mer riktig, ved hjelp av kontakt med trykkavløpsstasjonen via moderne kommunikasjonsmidler, som er i stor utvikling, sier Strand.
Ikke miljøpapir
En stor fordel med trykkavløp er at man ikke trenge selvfall, og kan legge rør etter terreng. Men det har vist seg at det er viktig å kjenne systemets fordeler og svakheter for å ha god drift.
– Som regel brukes det Isoterm rør for å sikre seg mot frost av rørene, slik at man kan bruke hytta hele året. Det er en god løsning men medfører en liten svakhet. Hvis man ikke spyler røret gjennom før man lar det stå ubrukt kan den siste porsjonen toalettpapir bli liggende i røret. Når denne tørker inn etterhvert på grunn av varme kan man virkelig få en propp å bryne seg på, sier Odd, som dermed sterkt anbefaler å fylle opp hele pumpesumpen og skylle gjennom ledningen dersom den skal stå ubrukt en viss tid.
– Vi har også sett at såkalt miljøpapir kan skape problemer. Fordi det inneholder grove fibre brukes det mye lim for å for å få god formasjon på papiert. Dette limet kan skape problemer i ledningen. Derfor anbefaler vi ikke miljøpapir til trykkavløp. Det beste papiret er det som løser seg opp hurtig, og når man skyller gjennom grundig kan man godt la røret fryse om man ikke skal bruke hytta på en stund, vel å merke om det er bygget i PE. Når snøen har lagt seg kan man skru på varmen, da går det lite strøm, sier Strand.
Diskusjonen om vannhastighet i røret er også forlengst avsluttet.
– Vi har sett at det kan oppstå sedimentering i rørene, gjerne i forbindelse med svanker. Derfor er det viktig å ha en minimum hastighet på væsken. Det er derfor en vanlig feil å dimensjonere rørene for store, understreker Strand.
Frivillig tvang
En utfordring i forbindelse med trykkavløp har vært hvordan man skal skape tillit og få med flest mulig i et nytt avløpsnett. Her har Spydeberg kommune med flere gått varsomt fram og satset på et spleiselag mellom abonnent og fellesskapet. Å tilby fibernett har også vært smart.
– Ved det feltet som vi skal i gang med i Solbergfoss har vi ikke tenkt å belaste abonnenten med alle kostnadene, vi har lagt oss på et spleiselag der kommunen tar en liten del av kaka, vi synes det er riktig framgangsmåte: Da blir det flere å dele kostnaden på og da blir det rimeligere i det lange løp. Dessuten er det en betydelig økonomisk gevinst siden man slipper å inspisere anlegg årlig og administrere dette. Ofte er det også en miljøgevinst å få ryddet opp i private løsninger som ikke alltid holder standard. I verste fall kan dette gå utover naboer og naturen ellers. Der trykkavløp er det rette bør kommunen bidra i det lengste så at så mange som mulig blir med, sier Strand.
I enkelte følsomme områder kan kommunen innføre VA-normer som krever lukket løsning eller trykkavløp, noe som er tilfelle ved Lyseren. I forbindelse med trykkavløp kan det være smart å sjekke VA-normene i kommunen og være klar over at en norm ikke alltid er rett.
– I de tilfeller der det ikke er mulig med nødoverløp kan en teknisk svikt og en pumpesump som ligger feil føre til oversvømmelse i huset. Må også tenke sikkerhet og se gode løsninger for alle, sier Strand.
