Dataene fra satellittene kan vises og analyseres i nettportalen Xgeo.no, som er et viktig verktøy for NVE og andre etater som har ansvar for beredskap, overvåkning og naturfare.
Verktøyet vil gjøre det enklere å ta hensyn til flommer i forbindelse med risiko for overvann, samt gjøre det lettere å skaffe informasjon foir å sikre drikkevannskilder.
– Det blir for eksempel lettere å lage gode isvarsler. Med bare ett klikk på Xgeo.no, kan vi nå se hvilke innsjøer som er islagt, sier Kjetil Melvold, isvarsler og prosjektleder i NVE.
Satellittdata i forvaltning
Det er nå mulig for alle og enhver å se de siste satellittbildene over Norge i nettportalen Xgeo.no. I nettportalen kan bildene fra en rekke europeiske satellitter kombineres med meteorologiske og hydrologiske målinger og modeller, webkamera, og data fra Regobs.no og veitrafikksentralene.
– Norge er ledende i verden med å ta i bruk satellittdata i offentlig forvaltning. Dette er et godt eksempel på at innovasjon i Copernicus-programmet har gitt nytte, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver i Norsk romsenter.
Tilgjengelig for alle
For å gjøre disse nye datasettene tilgjengelige for alle og kunne analysere dem sammen med modeller og andre observasjoner, så legges datasettene ut på Xgeo.no. Nettportalen fungerer slik at den kan kombinere flere datakilder og tidspunkter i samme visning. Dette er nyttig for å sjekke om de hydrologiske modellene viser riktig snømengde eller for å få informasjon der det mangler observasjoner. I Xgeo.no finnes det også en funksjon for å beregne snødekningsgraden i et vilkårlig valgt område, for eksempel et sted der det er ventet flom.
– De nye satellittdataene hjelper oss å sjekke om snøkartene og snømodellene stemmer, slik at vi får enda bedre naturfarevarsler på Varsom.no, sier Heidi B. Stranden, skredvarsler i NVE.
Flere etater
Produksjonslinjene for nedlastning, lagring, analyse og visualisering er utviklet av Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Norsk regnesentral, Statens vegvesen og Norsk romsenter. Målet har vært å utnytte mulighetene som ligger i data fra Copernicus-programmet, for å lage gode verktøy som bedrer samfunnets evne til å håndtere naturfarer som flom og skred.
