Endringer i vannforskriften

Klima- og miljødepartementet sender nå ut høring på forslag til endringer i vannforskriften. Det foreslås i første rekke nødvendige endringer i forhold til endrede roller for vannregionmyndigheter og vannregioner som følge av regionreformen.

0

Klima- og miljødepartementet sender nå forslag til endringer i vannforskriften på høring.

I forbindelse med endringene i vannforskriften fra 1.1.2019, ble det besluttet at departementet ikke ville gjøre endringer i eksisterende inndeling i vannregioner og vannregionmyndigheter i vannforskriftens vedlegg, og at dette ville skje ved en egen forskriftsendring som trer i kraft samtidig med regionreformen 1. januar i 2020. Som følge av regionreformen foreslås nå derfor nødvendige endringer i vannregionmyndigheter og vannregioner. I tillegg er det pekt på hvilke vannregionmyndigheter som skal koordinere arbeidet i områder som tilhører internasjonale vannregioner med avrenning til Sverige.

Videre foreslås å bringe vannforskriften bedre i samsvar med Vanndirektivet og justert til å være i tråd med nasjonale føringer om avløp. Departementet foreslår videre å legge til forskrift om delegering av myndighet til å fastsette regionale krav til jordarbeiding til fylkesmannen etter jordlova, forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om bærekraftig skogbruk.

Nye regioner

Som følge av regionreformen, foreslår departementet følgende nye vannregioner:

– Dagens Troms vannregion og Finnmark vannregion slås sammen til Troms og Finnmark vannregion.
– Dagens Sogn og Fjordane vannregion og Hordaland vannregion slås sammen til Vestland vannregion.
– Grensen mellom dagens Glomma vannregion og Vest-Viken vannregion justeres, og de nye vannregionene vil hete Innlandet og Viken vannregion og Vestfold og Telemark vannregion.

Det presiseres at navnene skal skrives og omtales med stedsangivelsen først, for eksempel Vestland vannregion og ikke “vannregion Vestland”.

Innlandet og Viken

Miljødirektoratet har vurdert navn på den nye vannregionen på Østlandet, og anbefaler at den skal hete Innlandet og Viken vannregion. Det er etter Miljødirektoratets syn flere argumenter som taler for denne løsningen:
1. I resten av landet følger navnsettingen av vannregionene systematisk de nye fylkesnavnene som de i stor grad sammenfaller geografisk med. Dette gjør vannregion-navnene gjenkjennelige og forståelige for allmennheten. Den nye vannregionen på Østlandet sammenfaller i stor grad geografisk med Innlandet og Viken, og bør navnsettes deretter heller enn å konstruere et nytt navn.
2. Det kommer til å være flere vannregioner som har dobbeltnavn: Troms og Finnmark vannregion, Møre og Romsdal vannregion, Vestfold og Telemark vannregion.

Andre regioner

Dagens Sogn og Fjordane vannregion og Hordaland vannregion slås sammen til Vestland vannregion. Vestland fylkeskommune som ny vannregionmyndighet overtar da betydelig kompetanse og erfaring fra arbeidet i begge de tidligere vannregionene.

Vestfold og Telemark fylkeskommune blir ny vannregionmyndighet for Vestfold og Telemark vannregion. Det har fram til nå vært Buskerud fylkeskommune som har vært vannregionmyndighet for Vest-Viken, og derfor har ikke Vestfold og Telemark fylkeskommune erfaring med å være vannregionmyndighet. Det vil være viktig å fåkompetanse og erfaring på plass.

Avrenning til Sverige

I dagen forskrift er ansvaret for oppgavene i norske deler av internasjonale vannregioner med avrenning til Sverige i enkelte tilfeller delt på flere. For eksempel har både Glomma, Trøndelag og Nordland vannregionmyndigheter i dag ansvar for ulike områder i Norge som alle hører til Bottenhavet vannregion og drenerer til Sverige. Miljødirektoratet har vurdert det som hensiktsmessig at én vannregionmyndighet får ansvaret for arbeidet med vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for alle norske deler av én vannregion som drenerer til Sverige. Viken fylkeskommune har ansvar for norske deler av Västerhavet vannregion (i samarbeid med Innlandet fylkeskommune). Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for norske deler av Bottenhavet vannregion. I praksis har Trøndelag fylkeskommune allerede samordnet arbeidet med norske deler av Bottenhavet vannregion, slik at forskriftsendringene i stor grad vil reflektere fornuftige løsninger som vannregionmyndighetene allerede har iverksatt. Nordland fylkeskommune har ansvaret for norske deler av Bottenviken vannregion. Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for norske deler av Tonrionjoki/Torneälven vannregion.

Samsvar med vanndirektivet

Miljømål og tiltak er to av de viktigste elementene i vanndirektivet og vannforskriften. Forskriftens bestemmelser om hva som skal inngå i et tiltaksprogram for å nå miljømålene er derfor helt sentrale. Vanndirektivet stiller krav til hvilke grunnleggende tiltak hjemlet i eksisterende regelverk som skal inngå i tiltaksprogrammene, og drt listes det opp supplerende tiltak som skal inngå i tiltaksprogrammet dersom det er nødvendig for å nå miljømålene. Dagens norske vannforskrift mangler del om supplerende tiltak.

Endringsforslaget vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser for Vestfold og Telemark fylkeskommune, som får nytt ansvar for en vannregion, og for de nye fylkeskommunene som får økt ansvar for en større. Dette er en naturlig følge av regionreformen.

Forslaget vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser for de fylkeskommunene som foreslås å få ansvaret for arbeidet med vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for alle norske deler av én vannregion som drenerer til Sverige.

Samlet sett vil imidlertid forslaget etter departementets vurdering innebære en forenkling og effektivisering. Økte kostnader for fylkeskommuner som får økt ansvar motsvares av at antallet fylkeskommuner er redusert, og ev. budsjettmessige konsekvenser dreier seg kun om fordelinger tilpasset ny regioninndeling.