Ett nyttig verktøy som Hias har benyttet i flere år, er tiltakslister for ENØK arbeidet, hvor årlig besparelse og investeringskostnad er estimert. Listen gir estimert tilbakebetalingstid og en systematisk metodikk for å vurdere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige og iverksettes.
-Den kontinuerlige overvåkingen vi har i EOS gjør det enkelt å følge med på effekten av tiltak som blir iverksatt. Dette er viktig tilbakemeldinger både til driftspersonell og ledelsen i organisasjonen, forteller Trond Ståle Nessmo, prosjektleder i Hias,
Blåsemaskiner
Eksempler på utførte tiltak er utskiftning av gammel blåsemaskin i biologisk rensetrinn og rentvannspumpe ved Hamar vannbehandlingsanlegg som har gitt en redusering i energiforbruk på hhv. 15 og 25 prosent.
På Drifts avdelingsmøte før sommerferien var det kick off for neste økt i arbeidet med energioptimalisering. De ansatte jobbet gruppevis med å foreslå ENØK-tiltak basert på definerte energimål.
-Det er avgjørende å fange opp ideer fra de som jobber med å drifte anleggene til daglig for å lykkes med energioptimalisering, sier Nessmo.
Energipolitikk
Energieffektiv produksjon av rent drikkevann og rensing av avløpsvann er hovedmålet for energiledelse i Hias. Ei arbeidsgruppe har i et års tid jobbet med å få plass rutiner for hvordan selskapet skal jobbe med energiledelse, slik at Hias oppfyller kravene i standarden ISO 50001 Energiledelsessystemer.
Hias er ikke sertifisert etter denne standarden, men har valgt å følge den. Hias’ energipolitikk går ut på at selskapet skal jobbe for å optimalisere energiforbruk med hensyn til kostnader og miljø:
- Overvåke energiforbruket effektivt
- Politikk skal revurderes i ledelsens gjennomgang
- Tiltak skal være bærekraftige
- Innkjøp og prosjektering skal ta hensyn til energieffektivitet
- Målstyrt forbedringsarbeid
- Ansatte skal involveres
- Lover og krav skal overholdes
EOS
Hias har tatt i bruk et EOS-system (EOS=energioppfølgingssystem). Dette systemet er koblet til driftssystemet, slik at data blir hentet inn online. Så langt er utvalgte data fra avløpsrenseanlegget, utestasjoner avløp og vannbehandlingsanleggene lagt inn i systemet. Etter hvert skal også utestasjoner vann på plass.
-Vi får inn et stort datagrunnlag. På grunnlag av dataene får vi større kunnskap om anleggene og prosessene slik at vi kan definere gode måleparametre for energiytelse. Dette danner grunnlag for målstyrt forbedringsarbeid, sier Trond Ståle.
Strømforbruk ved renseanlegget
Som et ledd i arbeidet er det utarbeidet teoretisk kartlegging av strømforbrukerne ned på komponentnivå ved renseanlegget. Kartleggingen har flere funksjoner, blant annet å identifisere de største energiforbrukerne og et sammenligningsgrunnlag for driftsdata hentet inn i EOS. Betydelige avvik mellom teoretisk og faktisk målt energiforbruk forteller om et potensial for å spare energi.
Ved renseanlegget fordeles strømforbruket på mekanisk, kjemisk og biologisk rensetrinn i tillegg til slambehandling. Innenfor hvert av disse områdene deles forbruket opp igjen. For eksempel fordeles strømforbruket ved biologisk rensetrinn på blåsemaskiner, ventilasjon, kompressorer, skrapemotorer, rentvannspumpe, slampumper, Hias-prosessen, belysning og kunstgressbanen.
Biologisk og pumpestasjoner
Biologisk rensetrinn står for over 40 prosent av det totale strømforbruket ved renseanlegget. Nesten 80 prosent av strømforbruket på rensetrinnet går med til å drifte blåsemaskinene.
Ved pumpestasjonene registreres vann- og avløpsmengde og strømforbruket fordelt på prosess (vann- og avløps-pumping) og byggrelatert forbruk som ventilasjon, oppvarming, og lys. EOS beregner et spesifikt forbruk kWh/m3 for hver stasjon, som gir informasjon om pumpeeffektiviteten til stasjonen og unormalheter ved driften.
-Et høyt vedvarende spesifikt forbruk forteller oss at vi bør vurderer om pumpa bør skiftes ut for å øke virkningsgraden, sier han.
Kontaktperson: Trond Ståle Nessmo, prosjektleder i Hias, trond.stale.nessmo@hias.no
