Uten dyreplankton hadde en stor del av verdens vannsystemer blitt til grønn algesuppe i løpet av noen få dager. De bittesmå krepsdyrene eter nemlig encellede alger og bakterier, og er viktige for energiomsetning og økologien i innsjøer.
Innsjøen Benna i Melhus er en kalkrik klarvannssjø av sjelden type, med nærmest ideelle forhold for krepsdyr, som også bidrar til god vannkvalitet i innsjøen. Høy vannkvalitetet har gjort Benna til vannkilde i forsynings-samarbeidet Metro, som sikrer Melhus(Me) og Trondheim(Tro) gjensidig godt reserve vann fra henholdsvis Benna og Jonsvatnet.
Bryter seg inn
Prosjektet Metro ble fullført i 2016, og kostet drøyt ca en halv milliard kroner på drikkevannsdelen. I tillegg ble det investert 120 mill på spillvann. Prosjektet innbefatter blant annet vannverk i Benna og 24 kilometer rør i separat grøft fram til Trondheim kommunes nett.
Etter at vannforbindelsen kom på plass har det til manges store forundring imidlertid oppstått en uventet komplikasjon, et fenomen som sannsynligvis har sin opprinnelse i vannkilden Benna.
Det hele startet for et par år siden, da en industribedrift i Trondheim i oppdaget at filteret på vanninntaket var tettpakket med krepsdyr, også kalt hoppekreps. Dette på tross av at vannet fra Benna blir både silt (o,25 mm), UV-desinfisert og kloret.
Forsøk har imidlertid vist at de minste stadiene av krepsdyr enkelt klarer å forsere filterne, og prøver fra selve sjøen Benna viser svært høye konsentrasjoner av nettopp hoppekreps.
Reker i røret
Om det ikke skulle være nok med hoppekreps i systemet har også en langt større art etter alt å dømme funnet seg til rette i nettet. Tre måneder etter at vannforbindselen ble besluttet stengt dukket nemlig den inntil 2 cm store “ferskvannsreka” pallasea (firetornig istidskreps) opp i Trondheim, da en rørlegger rapporterte om en inntakssil som var gått tett av små rekelignende dyr.
Etter at de betydelige større krepsdyrene dukket opp i rørene har man begynt å spekulere om det enten er større gliper i vanninntaket eller andre åpninger man kan ha oversett. Spørsmålet som stilles er om pallasea kan passere silene, eller om det allerede et sted i drikkevannsnettet finnes en koloni av krepsen.
Det første man gjorde var å installere finere filterduker(0,09 mm) og heve vanninntaket.
– Vi har hevet inntaket noen meter, for å unngå å dra inn pallasea, som stort sett forekommer i bunnslammet. Dette er krepsdyr som er opp til 2 cm store, og utgjør en betydelig biomasse, forteller Hilde Bellingmo til VANytt.
Ikke nytt
Ved å studere målinger helt tilbake til 70-tallet, har man kunne konstatere at mengden hoppekreps har vært like stor som i dag. Det er trolig lokale gunstige forhold som gjør at det er stor forekomst av hoppekreps.
Kommunen har videre spylt hele ledningsnettet grundig, og har i denne forbindelse kunnet konstatere at både hoppekreps og pallasea stort sett oppholder seg helst der det er lite bevegelse i vannet.
– Vi jobber kontinuerlig med å holde nettet rent, men vi har måttet koble på Benna etter et ledningsbrudd, og dette har trolig ført nye krepsdyr inn på nettet etter at det ble grundig spylt sist. Vi ser for oss at vi må gjøre en enda grundigere rengjøringsjobb når vi har fått på plass en ny renseløsning ved Benna, sier Bellingmo.
Et viktig tiltak er dermed å finne en ny filterløsning til vannverket i Benna, og i øyeblikket holdes en anbudskonkurranse, der man skal sette igang 5-6 ulike anlegg som skal gå parallelt i 6-12 måneder.
– Resultatene fra dette vurderes fortløpende, men konklusjoner kan trolig ikke foreligge før testperioden går mot slutten, sier Bellingmo, som ikke kan se for seg at krepsdyrene kan ha annen kilde enn Benna.
