Det startet i forbindelse med det som egentlig var et veiprosjekt ved Ilabekken. Det oppsto engasjement fra flere fagfolk i etatene om å bringe bekken tilbake til opprinnelig tilstand. Folk kom på banen med ideer og løsninger, og et godt klima for diskusjon og samarbeid gjorde det mulig å utvikle prosjektet. I stedet for å legge bekken i kulvert ble veien lagt i kulvert – under bekken. Området ble helt forvandlet og er i dag veldig populært. Sjøørreten er kommet tilbake for å gyte og forekommer i dag i et stort antall.
Mange bekker små
– Vi kan vel si at økosystemet Ilabekken leverer en velferdstjeneste til innbyggerne, det er et spennende perspektiv, forteller biolog Terje Nøst ved Miljøenheten i Trondheim kommune.
I etterkant har man gravd opp bekk etter bekk, og høstet lovord for å bringe naturen tilbake til urbane strøk. Det legges blå-grønne livsnerver inn i bomiljøene.
– Utbyggerne har også skjønt det. Under markedsføringen av det nye boligområdet på Ranheim var ørreten på menyen i dobbel forstand. Den ble brukt som et viktig element i markedsføringen av området, ved at man fortalte at sjøørreten var tilbake etter hundre års forurenset fravær. Det ble også disket opp med grillet ørret under forsamling, forteller Nøst, som har bidratt som fagmann og pådriver i forbindelse med flere gode prosjekter.
I kommunen hersker det i dag en felles bevissthet på alle plan for å tenke miljø i prosjekter.
– Vi er realistiske, og vet at ikke alt er mulig, men temaet kommer alltid på bordet. Vi har sett hva grønne verdier kan bidra med. Hvem vil vel ikke ha vann og natur i nærheten av der man vil bosette seg, og ikke minst dersom man har barn, mer komplisert er det ikke, sier Nøst.
Miljøenheten
At man har hatt en sterk miljøenhet i kommunen over flere år er trolig et viktig bidrag til at man har lykkes med å fremme grønne argumenter.
– Når prosjektene drives fram, enten det handler om å utvikle et boligområde eller det er et veiprosjekt, gjelder det for oss på Miljøenheten å være våkne og på ballen. Det er viktig å komme inn så tidlig som mulig og evne å se hvilke muligheter som ligger her, og definere hva som er et mulig handlingsrom. Dette krever at kommunen selv har kompetanse og ressurser. Her har Trondheim kommune historisk sett hegnet om sin miljøavdeling, noe som har vært utrolig viktig. Vi ser i kontakt med andre kommuner at det ikke stilles nok ressurser til rådighet, noe som går ut over kvaliteten i saksbehandlingen. Samtidig må en miljøenhet være realistisk og tenke enkelt, og ikke minst kunne samarbeide med andre, slik at det blir et godt klima for å finne løsninger. I Trondheim har dette kommet langt, og startet som gode personlige relasjoner internt, noe som ledelsen skal ha æren for, sier Nøst.
Ikke minst samarbeider miljøenheten godt med VA-drift i kommunen.
– Vi har en god dialog med avløpsgutta med Albert Rødal i spissen. Arbeidet de legger ned ved å tette og avdekke kloakklekkasjer er svært viktig for å nå miljømålene. Kommunalt avløp er den største miljøpåvirker i bekkene, både forurensning og inngrep, forteller Nøst.
– Jeg har lært utrolig mye av Miljøenheten ikke minst om hva som er gode forhold for fisk. Vi har samme mål, Terje vil ha rene bekker og vassdrag, og vi frakter kloakk til behandlingsanleggene, sier Albert Rødal, leder for driftsavdelingen i kommunen.
Vei, vann og miljø
For ca 20 år siden bestemte kommunen seg for å styrke miljøavdelingen, blant annet ved å ansette Nøst, som kom fra forskningen.
– Det tok tid før vi nådde fram med våre argumenter. Jeg kan huske at det var flåsete kommentarer til miljøaspekter da jeg snakket om miljøhensyn. Til og med noen spurte om vi ikke skulle verne myggen! I dag er det en annen tone, vi får gehør for våre argumenter. Selv om det er økonomiske forhold som råder grunnen ser vi at biologisk mangfold blir tatt hensyn til. Vanndirektivet er også et kort vi kan slå i bordet med, forteller Nøst.
Under utvikling av nettopp Ranheim området, startet man med en sterkt forurenset bekk. I dag har man registrert at sjøørreten er kommer tilbake, etter å ha vært borte i 100 år.
– Utbygger bruker det faktum at sjøørreten er tilbake som et bevis på at det er et trygt bomiljø, ja faktisk et kvalitetsstempel på området. Også private utbyggere har dermed forstått at man kan bruke naturen til å levere tjenester. Folk flest vil ha ren luft, rent vann, grønne lunger og lite støy. Det er jo egentlig en forutsetning for helse og trivsel. Byutvikling handler ofte om fortetting, derfor er det viktig å finne tilbake til de gamle naturelementene, understreker Terje Nøst, som de siste årene dessuten har arbeidet med å etablere salamanderdammer, noe som også har vært en suksess.
KORT OPPSUMMERT
-
Hvilke bekker er åpnet helt eller delvis?
Ilabekken
Heimdalsbekken
Sørabekken
Sverresdalsbekken
Vikelva
Uglabekken -
Hva koster dette arbeidet?
Miljøenheten i Trondheim kommune bruker 10 millioner årlig knyttet til arbeid med å oppfylle EUs vanndirektiv. Mye av disse midlene brukes til vanndatagruppa.
Kommunen bruker også avløpsmidler i arbeidet. Bydrift bruker 3 millioner årlig til å bekjempe forurensning i bekkene. I tillegg har Bydrift ekstratilskudd på 1 million i året for å følge opp at miljøet i bekkene er bra.
-
Hva er gevinsten?
Målet er å få fisken tilbake til elva. Når fisken vender tilbake skjer det etter omfattende arbeid med å stoppe forurensning, åpne opp bekken og legge til rette for gyting.
