Skjermbilde viser eksempel på at vannforbruket går ut over normalt avvik.

Finner vannlekkasjer raskere med maskinlæring

Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS bruker historiske måledata for å oppdage vannlekkasjer. Første grep var å dele nettet inn i soner med ditto vannmålere. Et nytt program man har installert lærer seg hva som er normalt forbruk time for time. Skjer det et avvik fra dette tyder dette på at man har en lekkasje, som hurtig blir registrert og lettere å lokalisere.

0

Bømlo er en kystkommune med en rekke viktige virksomheter innen foredling av fisk, som krever rikelig med vann av jevnt trykk til alle døgnets tider. Industrien tar unna omtrent halvparten av vannet kommunen produserer.

Ulike soner for registrering av vannforbruk i Bømlo kommune

– Vi er en vidstrakt kommune med 12 000 innbyggere, der 98 % er tilknyttet nettet, som er på tilsammen 370 kilometer. Det betyr at det er lange linjer og mange steder vannet kan forsvinne. Både for å holde trykket oppe og ikke kaste bort vann ønsker vi naturligvis lekkasjene til livs, det handler dessuten om å ikke bruke opp vannkildene, det kan komme flere tørre somre, forteller Odd Petter Habbestad, drifts- og prosjektleder ved Bømlo Vatn og Avløpsselskap.

Langsiktig

Da man i 2006 begynte å dele inn nettet i ulike soner hadde man en lekkasjetall på nærmere 60 prosent. I dag har man kommet ned i under 20 prosent, og målet er å komme enda lenger.

– I 2010 produserte vi årlig 2,5 mill. m3, i dag brukes det bare 1,7 mill. m3. Så på tross av at både industri og innbyggertall har vokst bruker vi mindre vann i dag, det er vi naturligvis tilfreds med, forteller Habbestad.
Lekkasjene man finner skyldes i hovedsak feil på anboringer fra tidligere praksis med påkoblinger. I dag bruker man ikke lenger den formen for koblinger. Alle stikkledninger går fra kum med ventiler og servicepunkter og gjerne med måler.

Man har ennå ikke installert vannmålere på eneboliger, vannavgiften beregnes etter areal, så det er på distribusjonspunktene man måler forbruket og dermed nå henter informasjon man benytter seg av til å oppdage lekkasjer.

Detalj fra kart som viser grå soner der det er et svakt avvik, mens rød sone tyder på et større avvik.

Morgenstund

Det nye våpenet man bruker for å oppdage lekkasjer er et dataprogram som heter Water Alert og som kommer fra Powel. Programmet henter inn alle data fra målerne i de ulike sonene via Scada, og bearbeider og presenterer dataene på en oversiktlig måte.
Programmet lærer seg over tid hva som er normalforbruket ved målepunktet, og samler og inkluderer naturlig variasjon. Hvis det skulle komme en lekkasje vil forbruket bryte denne normalkurven og grensen utover et standard avvik, og det registreres som noe unormalt, som igjen gir et varsel.
– Hver morgen tar vi sammen fram kartet på med alle sonene på storskjermen. Hvis det er noe unormalt vil det automatisk komme opp som en annen markert farge på sonen på kartet, etter hvor stort avviket er. Så studerer nærmere vi målekurvene time for time på det aktuelle sted, og tolker hva som har foregått. Ut fra dette gjør vi en vurdering og starter søkingen, og går etterhvert dypere til verks, isolerer lekkasjen i den enkelte sonen og setter inn støtet, forklarer Habbestad.

Nattarbeid

Odd Petter Habbestad

Tidligere måtte letingen i hovedsak foregå natterstid. Da er forbruket på det laveste og det er også lettere å lytte seg fram til lekkasjene, siden det tappes mindre.
I dag kan man gjøre mer av arbeidet på dagtid, siden man kan se forbruket på de ulike stedene og ikke minst isolere lekkasjen til en sone og til et målested. Tidligere måtte man se på enkeltmålinger og tallene måtte sammenlignes med tidligere data. I dag ser man det umiddelbart på skjermen.

– Den stor forskjellen er at vi har et dynamisk bilde av forbruket. Ikke minst midt på kvelden og natta hvordan det utvikler seg. I et boligområde er forbruket natterstid å regne som ned mot null, så da kan vi se det umiddelbart på kurven, forklarer Habbestad.

Når man har avgrenset avviket må det mannskap ut for å lytte opp eksakt hvor lekkasjen ligg i sonen og på  ledningsstrekket.

– Den jobben uansett den viktigste, og her har vi dyktige folk, vi har Leif Økland på snart 72 som er ein svært dyktig lekkasjesøker. Han jobber nå sammen med Nils Ragnar Vika og Tor Eivind Gilje som er lært opp og tar over når han blir pensjonist til sommeren. Den jobben klarar dei allerede godt, sier Habbestad.

Leif Økland på snart 72 som er ein svært dyktig lekkasjesøker. Han jobber nå sammen med Nils Ragnar Vika og Tor Eivind Gilje som er lært opp og tar over når han blir pensjonist til sommeren.

Industri

Det kan være vanskeligere å vurdere hva som er normalt for en industrikunde, siden det ofte er mindre regelmessighet forbruket.
– Her studerer vi kurvene og spør kunden hva som har foregått og vurdere om det er en lekkasje, eller om det handler om fylling av en brønnbåt med ferskvann, forklarer Habbestad.
Systemet gjør det også mulig å sette grenser for forbruk på natten i en sone, her kan man ta høyde for en viss lekkasje som kan skyldes interne vvs installasjoner f.eks. hos kunden.
– Systemet er at vi over tid kan se i hvilket område lekkasjene er størst, og bruke dette til å planlegge vedlikehold og fornyelse, noe som gir oss mer igjen for hver krone vi bruker, sier han. Et annet viktig aspekt med å stoppe lekkasjer er faren for innsuging av forurensning i vannledningene.
– I framtiden ønsker vi også å kunne se hvordan trykket varierer i nettet. Tar jeg ikke feil er dette en funksjon som vil komme i nye versjoner av programmet, sier Habbestad.