Moldeprosessdagene arrangeres annethvert år, og er et møtested for de som eier og driver anlegg som har denne prosessen for vannbehandling. Arrangementet har fått flere deltakere for hver gang. Nylig samlet Moldeprosessdagene 103 interesserte vannverksfolk. Arrangementet var i år på Gardermoen 24 og 25. april, med befaring til Ullensaker kommunes nye vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen.
– Vi er veldig fornøyd. Programmet sprakk litt under gjennomgangen av «nytt siden sist» fra hvert vannverk, men det viser at engasjementet er stort. Og det viktigste med samlingen er jo nettopp at problemer – og løsninger – fra driftsfolkene på hvert enkelt vannverk kan bli presentert og diskutert, sier Fredrik Ording til VANytt.
Jubileum
Det er 25 år siden Tingvoll vannverk, det første Moldeprosessanelgget, ble satt i drift. I løpet av årene har man sett et par utviklingstrekk. Det ene er at mens prosessen opprinnelig var utviklet som en rimelig og robust løsning for små vannverk, blir den nå i stadig større grad valgt også av store vannverk – til og med av Oslo VAV’s nye anlegg for behandling av vann fra Holsfjorden.
– Parallelt med dette har prosessen fått en helt annen status i det VA-faglige miljøet. Der den først ble møtt med det jeg vil kalle sunn skepsis, blir den nå ansett som et meget godt alternativ. Jeg har inntrykk av at det mest gjennomgående trekket i denne utviklingen er at prosessen har vist seg robust og enkel å styre. Det er et viktig poeng for både små og store vannverk, sier Ording.
Slam
Ullensaker kommune er et eksempel, man opplever en kraftig vekst i folketall og arbeidsplasser. Investering i VA de neste 5 årene er planlagt til ca. 250 mill kr pr år. Antall innbyggere nærmer seg 40 000, og tidligere i år kunne man innvie et nytt anlegg basert på Moldeprosessen. Hurdalssjøen vba er det første Moldeprosessanlegget med slamavvanning på stedet, i sentrifuger. Stadig strengere utslippskrav gjør denne løsningen interessant for flere vannverk.
– Håndtering av avløpsstrømmer, både spylevann og modningsvann, er en oppgave som må håndteres ved alle koaguleringsanlegg, og løsningene varierer blant annet ut fra lokale påslippsmuligheter og resipientforhold. Dette var ett av emnene som ble diskutert på samlingen. Flere kartlegginger viser at det er store variasjoner i kvaliteten på avløpsstrømmene, avhengig av blant annet utforming og driftsprosedyrer ved de forskjellige anleggene, forteller Ording.
Tigervann
Thomas Frydenberg fra Oslo kommune VAV presenterte prosessen fram mot etablering av vannforsyning fra Holsfjorden. En del av dette prosjektet er bygging av nytt Moldeprosessanlegg for å behandle vannet herfra. Det blir Norge (og verdens!) desidert største Moldeprosessanlegg, og skal etter planen stå klart i 2028. Oslo kommune og Asker og Bærum vannverk har arbeidet lenge, delvis i fellesskap, med å utrede løsninger. Som en del av dette har ABV gjennomført omfattende pilotforsøk og konkludert med at Moldeprosessen er en robust og velegnet prosess for behandling av vannet fra Holsfjorden.
De fleste anleggene med Moldeprosessen er imidlertid små, og noen har vært i drift i inntil 25 år. Her ble det under arrrangementet utvekslet erfaringer siden sist. Etter hvert som levetiden for filtermassene, dvs antrasitten, blir nådd ved flere og flere anlegg, er det stor interesse for alternativer til den tradisjonelle filteroppbyggingen.
Filtermasse og felling
– Særlig er det interesse for Filtralite Mono-Multi, som har gitt noen anlegg økt kapasitet, men som også kan gi enkelte utfordringer. Dette er for øvrig et godt eksempel på hvordan forskjellige erfaringer fra forskjellige anlegg løftes fram i dette forumet, og gir en langt bedre oversikt enn om hver kommune skulle eksperimentert for seg selv, froteller Ording.
Kvalitetskontroll og lagring av koagulant (jernklorid) er et annet emne der mange har erfaringer å bidra med. Morten Tømmernes fra Kemira stilte opp og orienterte om hvordan jernklorid (PIX 318) produseres, og om transport og lagring. I tillegg til praktisk informasjon satte deltakerne pris på å høre at jernkloriden produseres i Norge og at utgangspunktet er et restprodukt fra annen industri, slik at jernklorid blir et miljømessig godt valg.
Totalt er det 42 anlegg i drift, og en håndfull under bygging eller prosjektering.
