Snart er det påske i Høysand og sarpinger strømmer til hytter og brygger for å nyte sol og saltstenk fra havet. Ikke minst nytes en meget populær softis som serveres på brygga.
Akutt medisin
Hadde det ikke vært for en våken servicemann kunne forholdene sett helt annerledes ut. Det hadde vært store anleggsmaskiner og begrenset adkomst, støy og kanskje ubehagelig lukt gjennom hele sommeren fra pumpestasjonen, som ligger bare et stenkast fra brygga der også makrellen biter jevnt og trutt. Det hadde ikke vært noe sted for softis.
Slik gikk det heldigvis ikke. Etter en rekke raske beslutninger, akutte tiltak og kort anleggstid kan kommunen om bare noen strakser dra igang pumpene på ny, vel vitende om at pumpestasjonen vil gå ufortrødent i flere tiår framover.
– Det er særlig grunnforholdene som gjør at vi ser med gru på hva som kunne blitt alternativet. Her er vi bare noen meter fra sjøen og under oss er det bare leire og slums. Hadde vi ikke tatt disse grepene tør jeg ikke tenke på hva dette ville ha kostet oss. Det hadde blitt spunting og graving med stabilisering av masser og full pakke. Det hadde medført betydelige ulemper på lokalmiljøet her ute. Snart kommer alle hytteeierne og campingfolket og fyrer opp kloakken, og vi rekker akkurat å bli ferdig i tide, ingen kommer til å merke noe, sier Jon Thorbjørnsen, teamleder for vann og avløp i Sarpsborg Kommune.
Buling i bånn
Det kan hende at å anlegge en fem meter dyp pumpesump i glassfiber en gang tidlig på nittitallet ikke var en god løsning. Kanskje stigende havnivå og endrede grunnforhold har gjort at Strandbakken pumpestasjon etterhvert ikke maktet å holde stand mot jordtrykket. Uansett var det en årvåken servicemann fra firma Vedlikehold og Miljøservice i Fredrikstad som fikk med seg at noe var i ferd med å skje.
– Når sumpen var tømt kunne jeg se at veggene var deformerte lengst nede, vi varslet kommunen om en unormal situasjon, sier inspektør Audun Nicolaysen.
Etter at avviket var registrert tok kommunen kontakt med flere entreprenører og etter en kort rådslagning kom det opp et forslag fra rådgiver Cowi om å rehabilitere pumpesumpen ved å bruke den gamle som forskaling og bygge en sump innvendig.
– Vi kjente forholdene siden vi hadde jobben med å kloakkere området som leverer spillvann til denne stasjonen, sier Jon Gunnar Støten fra Intec Pumper, som ble hyret inn til å ta hele oppdraget. Men tiden var knapp. Sumpen kunne kollapse når som helst.
Grunnen til at man valgte glassfiber var at man slapp å rive deler av bygget og at glassfiber er enkelt å bearbeide, gir tynne vegger og et rimeligst mulig resultat.
Dykkerne kommer
I all hast la man en pumpe ned i inntakskummen til pumpesumpen og dermed stengte ut sumpen, som ble fylt med vann for å motvirke trykket. Raskt fikk man hyret inn dykkere som gikk over den gamle sumpen og rensket ut detaljer som var i veien for det som skulle komme.
– Løsningen ble å bestilles et glassfiberrør og en montør fra VPI, siden den gamle sumpen har diameter ø1600 mm kunne man få på plass en sump ø 1400 mm innvendig, og støpe en mantel mellom gammel og ny vegg, forklarer Støten.
Etter at vannet var tømt gikk arbeidet igang og første trinn var å støpe en bunnplate som da også utgjorde fundament og feste for de to dykkpumpene som skulle ned.
– Vi har tatt mål av veggene underveis og har sett at det har vært lite å gå på, men vi har klart å få på plass armeringen slik at det har blitt god klaring mellom veggene, sier Ali Hassan Akram fra VPI, som har montert den nye sumpen innvendig. For å ikke måtte rive ut døra i pumpestasjonen har man tatt i røret i seksjoner og skjøtet det på plass med glassfiber og polyester. Glassfiberseksjonene nederst i sumpen har også tykkere vegger enn øverst, for å ha mye å gå på.
Spesiell betong
For at innvendige vegger ikke skal deformeres under støpingen, er det nettopp brukt rør, som har større styrke enn plasstøpt glassfiber. Rørene er dessuten forsterket og avstivet med hule ringkranser for hver 70 cm.
– Den mantelen som nå støpes inneholder en ekspanderende betong, som gjør at vi får ett massivt legeme som tar opp kreftene fra massene omkring. Den inneholder også fiber, som ifølge produsenten gjør armering unødvendig. Vi har imidlertid dimensjonert dette på samme måte som en betongkum og i tillegg overdimensjonert kraftig, så det er ingen ting å si på styrken. Selve kummen støpes i flere etapper og glassfiberrøret tilpasses nøye, og det hele avsluttes med en topp i betong med ny luke. Pumper og stigerør blir også nytt, forteller Støten.
På hugget
Med den raske inngripen og en entreprenør som har samarbeidspartnere som har vært på hugget hele veien har prosjektet latt seg gjennomføre i løpet av bare noen uker.
– Siden grunnforholdene er lumske har dette vært en kamp mot klokka. Alt har gått etter plan og vi er godt fornøyd med hvordan dette er løst. At vi har klart å løse det uten utslipp er også veldig viktig, utenfor her ligger et våtmarksområde og et fuglereservat. På en dag kan man for eksempel se hundrevis av gjess som skal sydover på høsten, og på denne tiden er det rugetid for blant annet vadefuglene, kyllingene er nok ute allerede, forteller Jon Thorbjørnsen i Sarpsborg Kommune.
