Tyskland arbeider nå for å forandre behandlingsanleggene til en høyere grad av fosforutvinning. Det er allerde stilt krav til praksis: Større anlegg(over 50 000 p.e) skal enten utvinne fosfor direkte fra slammet eller fra brent slam. Resirkulering må gjøres på slam der konsentrasjonen overstiger 20 gram fosfor per kilo TS (2 prosent). Ved vått slam skal fosforutvinningen være 50 prosent av fosforinnholdet i slammet, eller under 20 g / kg TS, basert på TS-innhold. Fra slamaska er nivået 80 prosent.
Behandlingsanlegg for maksimalt 50 000 pe skal fortsatt kunne bruke kommunalt avløpsslam direkte i landbruket etter hygienebehandling.
Lovverket som ble stadfestet i 2017, er ikke blir fullstendig gjennomtenkt i alle henseender. Blant annet kan behandlingsanlegg med høy-effektiv rensing straffes i systemet. Mange vannforetak sliter for tiden med svært høye slamavsetningskostnader på grunn av en ny nasjonal tolkning av EUs nitratdirektiv. Problemet skyldes at slam fra kloakkbehandlingsanlegg likestilles med slamgjødsel og andre rester i gjødselsreglene. Konsekvensen er at mer og mer slam og kompost akkurat nå går til forbrenning. Om lag to tredjedeler av det tyske slammet blir i dag brent, enten sammen med kull eller i alene. Siden den nye slamreguleringen har som mål å gjenvinne fosfor fra slam eller aske, jobbes med planer for alen brenning av slam. Vannforetakene prøver først og fremst å løse slamavfallet før de studerer fosforgenvinningsteknologi.
Innen 2023 skal kloakkbehandlingsanleggene presentere langsiktige planer for hvordan de skal håndtere den nye lovgivningen. Deretter inntrer også en regel der kloakkslammet må testes for fosforinnhold. Etter avsluttet fosforgjenoppretting må slammet ikke inneholde mer enn 20 gram fosfor per kilo TS.
Kravene hemmer imidlertid bruk av biogass, noe som påvirker andelen fast stoff i slamresteret. Dersom slammet brukes i biogassproduksjon må mer fosfor gjenvinnes fra slammet.
I dag er det stor biogassproduksjon på tyske renseanlegg, men optimalisering av gassproduksjon eller prosesser for å redusere slamvolumer som hydrolyse, er således ikke favorisert i den tyske lovgivningen.
Det er to hovedveier å velge for de tyske avløpsrensingsanleggene. Enten arbeider med vått slam og utvinning av fosforsalt i form av struvitt. Det krever generelt biologisk fosforreduksjon i prosessen ved kloakkbehandlingsanlegget og er det kanskje best egnet for mindre behandlingsanlegg på landsbygda med slamavsetningskostnadene som eksisterer i dag i det tyske markedet.
På den annen side er kjemiske prosesser der flere stoffer kan ekstraheres fra slamaske. Dette dreier seg om fosfor, kalsium, jern og aluminium som kan brukes som utfellingskemikalier og kanskje også silikater. Dette kan være gode løsninger for store byer med flere behandlingsanlegg, som kan brenne slam der store mengder fosfor kan gjenvinnes fra asken til relativt lave spesifikke kostnader.
