Investeringer og tiltak innen VA-nettet hemmes av kommunale hensyn og prioriteringer. Vann og avløp er en samfunnstjeneste som hører hjemme i et mer langsiktig og regionalt perspektiv. Det er på tide å tenke større tanker og legge mer langsiktige planer i VA-Norge.
Under rørdagene denne uken slo Thomes Trømborg ved Nedre Romerike Vannverk et slag for å fusjonere flere VA-virksomheter. Som et utgangspunkt viste han til virksomheten han selv leder, der flere eierkommuner med ulikt syn på hvor veien skal gå er med og styrer hvilke prioriteringer som skal gjøres.
– Skal vi komme videre må vi som kan faget gis tillit og rammebetingelser samt lov til å tenke langsiktig. Vi er i dag fanget i kommunal kortsiktighet og i gårsdagens løsninger. Vi makter ikke å komme oss videre slik vi er organisert, sa han og viste til at befolkningen er lite interessert i kommunegrensene i forhold til vann og avløp. Istedet etterspørres framtidsrettede, kostnadseffektive og bærekraftige løsninger.
– Som regel er en kommune kompetansemessig og ressursmessig for liten til å kunne planlegge for 20 år av gangen og drive dette. En ny stor kommune som Lillestrøm blir for liten i VA målestokk. Romerike bør minimum være en region og slått sammen med Stor-Oslo begynner vi å nærme oss en størrelse der vi kan utnytte resursene, dette burde henge sammen med vannregioner. Da kan man se det store bildet. Utfordringen idag er at der en god løsning for kommune A og B er avhengig av kommune B, og når kommune B og ikke ser helheten og ikke prioriterer dette får vi dårlige og kostbare løsninger. Dersom vi i fellesskap ikke evner å se de samfunnsoptimale løsningene på tvers av kommunegrensene gjør vi ikke lenger jobben vår og tar ikke det ansvar vi er satt til å forvalte på vegne av innbyggerne, mente Trømborg.
Dette tilsier at det optimale er en organisasjon med et totalansvar for en region.
Et viktig moment for Trømborg er behovet for egen kompetanse, der han pekte på at mange VA-virksomheter i dag ikke har nok kunnskap om egne anlegg, teknikk og prosesser.
– Vi trenger store nok og faglig tunge nok organisasjoner til å kunne bære vår egen kunnskap om våre anlegg. Det holder ikke at vi skal ha hjelp av konsulenter til å forstå våre anlegg, sa han.
Kun ved å ha kompetanse på egne anlegg kan man drive innovasjon og utvikling. For å få tilgang til ressurser nok til å gjøre slike langsiktige tiltak trenger man større enheter, og enheter som ikke styres av de enkelte kommunenes begrensninger.
– Vi må følge fornuft og ikke følelser. Vi må ut av boblen, sa Trømborg.
En utfordring i dagens situasjon er at man fornyer seg for sent. Mange sitter med og planlegger fremdeles med gårsdagens teknologi og løsninger. Man flikker på gamle løsninger og anlegg som for lengst er utdaterte.
– Det må legges planer for tiår av gangen, fagfolk må slippe til, og det må gis investeringsmessig frihet til å tenke langt framover slik at vi fremdeles ivaretar generasjonsprinsippet, sa han.
Med spare-filosofi og kortsiktige prioriteringer havner man fort i et spor der vedlikehold gjøres etter havari-prinsippet. I denne sammenhenger blir heller ikke beredskapen bra nok.
– Vedlikehold må være styrt og basert på ressurseffektivitet og bærekraft, i dag blir vi belønnet for å bruke lite penger. Men man bør bruke mer penger – og gjøre det skikkelig først som sist. Her kan vi lære mye av oljebransjen. De har lært at det koster mye å komme tilbake og rette på noe. Hvorfor ikke gå for kvalitet? Det lønner seg alltid, og VA-bransjen er det mest langsiktige som finnes. Vi snakker om 100 år, og livsløpskostnader må inn i våre beslutninger og økonomiske perspektiver. Innkjøpskostnaden er egentlig uvesentlig, sa han.
Trømborg viste til at ingen for 15 år siden snakket om å koble sammen rørnettet. I dag arbeides det med å koble sammen nettet fra Vest- og Østfold og opp til Ullensaker.
– Det er en sikkerhet og en beredskap vi er pliktige til å ha. Det ligger i kortene at vi må over på større enheter. Det skjer til en viss grad i dag, men det bør i større grad fremskyndes, sa Trømborg.
Et viktig poeng for Trømborg var også at virksomhetene er for lite dyktige til å se nye løsninger. Det er en vegring mot å gjøre feil, dette hemmer det å tenke nytt og våge seg utpå glattisen.
– Det må være lov å gjøre feil, og gjøre egne vurderinger. Det er ingen synd å ta feil, verden går framover med feil og vi høster erfaringer, her er det for lite framdrift. Vi må bli modigere og sterkere faglig, sa han.
Kommunal tvangstrøye i VA: Mens Skottland har ett selskap som levere vann til alle innbyggerne har Norge et sted mellom 1500 og 1700. På samme måte som energibransjen har blir slått sammen til større enheter er tiden moden for vann – og avløpsbransjen å tenkte nytt og større for å evne å utnytte ressursene bedre.
