Stenersen har undersøkt 20 primærrenseanlegg og ni silanlegg, jevnt fordelt langs kysten mellom Stavanger og Hammerfest. Det minste anlegget i kartleggingen er på 2000 PE.
– I de siste årene er driften av silbåndfilter og silfilter blitt mye bedre, man snakker i enkelte tilfeller om opp mot 50 % reduksjon av BOF (organisk stoff). Nye typer polymerer har også gjort sitt inntog og økte ytelsene betraktelig, så vi er inne i en spennende utvikling innen denne typen teknologi, sa Stenersen.
Ikke minst i forbindelse med utnytting av slam til biogass og organisk gjødsel etter avvanning har det skjedd en rivende utvikling. Man ser også ved både større kommunale og industrielle avløpsrenseanlegg at jomfruelig slam tillegges stor verdi. Det forventes derfor at det vil komme en utvikling innen dette feltet.
Selve kartleggingen av hvordan ståa var ved de ulike anleggene langs kysten viste stor variasjon innen renseeffektivitet. Det hersker noen steder en «laissez-faire» holdning til overløp og til renseeffekt, noe som kanskje kan skyldes at det er lite kontroller fra myndighetene og muligens at det hersker noe bekvemmelighetshensyn i forhold til uttak av slam.
– En del anlegg oppfyller kravene med god margin, men det vil være en illusjon å tro at de varierende prestasjonene vil forsvinne av seg selv. Det er behov for ris bak speilet og en mer offensiv oppfølging fra myndighetene, sa Stenersen, som pekte på et problem som ligger i at et stort antall prøver underkjennes, og at man dermed ikke får et representativt inntrykk av resultatene.
Stenersen pekte også på at det var stor variasjon innen driftskompetanse og hvordan renseanleggene følges opp. Det er også lite support og bistand fra leverandørene.
– Det kommer kanskje som en overraskelse at renhold av silanleggene er ikke så viktig, derimot er det viktig å kjøre anleggene med riktig vannstrøm og riktig hastighet på silbåndene. Det er alfa og omega med jevn og stabil drift, sa Stenersen.
Det samme gjelder kunnskapen hos anleggseiere, som ikke alltid kjenner godt nok til sin egen utslippstillatelse og hva som egentlig er poenget med å rense.
Stenersen pekte også på hvilke muligheter som ligger i å legge mer til rette for effektivitet.
– Jeg kunne tenke meg at flere vurderte bruk av polymerer og ser nærmere på rejektvannet. Nedstrøms anlegget er det også gevinster å hente med mer effektiv slamhåndtering, med mulighet for utnyttelse av biogass heller enn kompostering. Det burde også være rom for et faglig forum der man sammenligner resultater og driver utveksling av erfaringer med drift, sa Stenersen.
I videre arbeid framover pekte Stenersen på behovet for å sikre driften på et høyt nivå og redusere energibruken. Mer fokus på effektiv avvanning og styring etter tørrstoffinnhold vil også kunne gi gevinster.
– Det er også behov for å automatisere både drift og rengjøring på en måte som også reduserer driftskostnader og ettersyn. Filterteknologien har tatt store steg så her er det mer å hente, sa Stenersen.
